Redigerer Harrison Ford (avsnitt)

=== 1977–1997: De store rollene kommer ===
Harrison Ford startet å motta betydelige filmroller mot slutten av 1970-tallet, inkludert ''[[Heroes (film)|Heroes]]'' (1977), ''[[Styrke 10 fra Navarone]]'' (1978) og ''[[Hanover Street]]'' (1979). Han medvirket også i komedien ''[[The Frisco Kid]]'' (1979) sammen med [[Gene Wilder]], i rollen som en bankraner med et hjerte av gull. Fords tidligere arbeid i ''[[American Graffiti]]'' førte til hans første hovedrolle, da [[George Lucas]] ansatte ham for den kommende romfartsfilmen ''[[Star Wars]]'' (1977). Selv om han først ble ansatt for å lese replikker under andres auditioner, imponerte Ford Lucas såpass at han til slutt ble tildelt rollen som [[Han Solo]]. Star Wars ble en av de mest suksessrike filmene gjennom tidene, og Ford, sammen med medskuespillerne [[Mark Hamill]] og [[Carrie Fisher]], ble høyt anerkjent. Han fortsatte å spille rollen som Han Solo i de vellykkede oppfølgerne ''[[Star Wars Episode V: Imperiet slår tilbake|Imperiet slår tilbake]]'' (1980) og'' [[Star Wars Episode VI: Jediridderen vender tilbake|Jediridderen vender tilbake]]'' (1983), samt den mindre vellykkede'' [[The Star Wars Episode 4.5: Holiday Special|Star Wars Holiday Special]]'' (1978).

Fords status som ledende skuespiller ble ytterligere forsterket med filmen ''[[Jakten på den forsvunne skatten|Indiana Jones og jakten på den forsvunne skatt]]'' (1981), et samarbeid mellom George Lucas og [[Steven Spielberg]], som ga Ford sin andre franchise-rolle som den heroiske globetrotteren og arkeologen [[Indiana Jones]]. Til tross for innledende motstand fra Lucas, som allerede hadde jobbet med Ford i ''American Graffiti'' og ''Star Wars'', ble han til slutt tildelt rollen etter at [[Tom Selleck]] ikke kunne påta seg oppdraget. Filmen ble en enorm suksess, og ble årets mest innbringende. Ford fortsatte å spille rollen gjennom resten av tiåret, med hovedroller i ''[[Indiana Jones og de fordømtes tempel]]'' (1984) og oppfølgeren ''[[Indiana Jones og det siste korstog]]'' (1989), hvor [[Sean Connery]] spilte rollen som Indiana Jones' far. Under filmingen av ''Indiana Jones og de fordømtes tempel'' i London i juni 1983, fikk Ford en [[skiveprolaps]]. Den da 40 år gamle skuespilleren måtte derfor avbryte innspillingen i seks uker, mens han var i Los Angeles for å operere.

Etter suksessen som Indiana Jones, portretterte han [[Rick Deckard]] i [[Ridley Scott]]s dystopiske science fiction-film ''[[Blade Runner]]'' (1982). Ford opplevde dette arbeidet som mer utfordrende enn ''Star Wars''- og ''Indiana Jones''-filmene, delvis på grunn av uenigheter med Scott om karakteren Rick Deckard. Mens ''Blade Runner'' ikke umiddelbart ble en suksess, har den senere blitt anerkjent som en kultklassiker og en av Fords mest respekterte filmer.

Ford demonstrerte også sin allsidighet på 1980-tallet med dramatiske roller i filmer som ''[[Vitne til mord]]'' (1985), ''[[Moskitokysten]]'' (1986) og ''[[Desperat (film)|Desperat]]'' (1988), samt den romantiske hovedrollen i komediedramaet ''[[Working Girl]]'' (1988), med [[Melanie Griffith]] og [[Sigourney Weaver]]. Spesielt ''Vitne til mord'' og ''Moskito-kysten'' tillot Ford å utforske sitt potensial som dramatisk skuespiller og ble godt mottatt av kritikere. Ford husket senere samarbeidet med regissør [[Peter Weir]] på begge filmene som noen av de beste opplevelsene i karrieren hans.

På 1990-tallet spilte Ford rollen som [[Jack Ryan]] i filmene ''[[Patriotenes spill]]'' (1992) og ''[[Overhengende fare (film)|Overhengende fare]]'' (1994), begge med [[Anne Archer]] og [[James Earl Jones]]. Dette var to av fem filmer i filmserien om Jack Ryan, basert på karakteren skapt av [[Tom Clancy]]. Ford overtok rollen etter [[Alec Baldwin]], som tidligere hadde spilt Ryan i ''[[Jakten på Rød Oktober]]'' (1990). Ford hadde også ledende roller i andre actionbaserte thrillere, inkludert den kritikerroste ''[[Jaget (film)|Jaget]]'' (1993), ''[[En fiende iblant oss]]'' (1997) og ''[[Air Force One (film)|Air Force One]]'' (1997). ''Jaget'' ga Ford noen av de beste anmeldelsene i karrieren. Han spilte også dramatiske roller i ''[[Antatt uskyldig (film)|Antatt uskyldig]]'' (1990) og ''[[Tilfellet Henry]]'' (1991), samt en annen romantisk hovedrolle i nyinnspillingen av ''[[Sabrina (1995)|Sabrina]]'' (1995).

I løpet av denne perioden etablerte Ford arbeidsforhold med anerkjente regissører som [[Peter Weir]], [[Alan J. Pakula]], [[Mike Nichols]], [[Phillip Noyce]] og [[Sydney Pollack]], og samarbeidet med hver av dem to ganger. Dette var den mest økonomisk vellykkede perioden i Fords karriere, da fjorten av filmene hans fra 1977 til 1997 nådde topp femten på lister over amerikanske billettinntekter, hvorav tolv nådde topp ti. Seks av disse filmene ble også nominert til Oscar-prisen for beste film: ''Star Wars'', ''[[Apokalypse nå!]]'', ''[[Jakten på den forsvunne skatten]]'', ''Vitne til mord'', ''Working Girl'' og ''Jaget.''