Redigerer Harmonien (bygning) (avsnitt)

=== Reisning av store paleer ===
Det er ingen jevn stigning i bygningsstørrelsen fra de mindre husene som ble bygget tidligere på 1700-tallet og frem til de store paleer som ble reist i Trondheim rundt 1770–1780. Det ser ut som det plutselig ble en motesak blant de rike og mektige å ha svært store hus. Paleene ble et statussymbol for den rike delen av kjøpmannsstanden, dette øvre sosiale sjiktet som skilte seg ut fra vanlige kjøpmenn på grunn av sin store kapital og som eiere av produksjonsmidler. Verken før eller senere har borgerskapet i byen bygget hus med tilsvarende dimensjoner.<ref>Kavli (1966), s. 119</ref>

Etter en [[Bybranner i Trondheim|bybrann i 1681]] ble det utarbeidet en ny byplan med brede gater, for å unngå slike katastrofer i fremtiden. Topografien i Trondheim og de store kvartalene byplanen la opp til, gjorde at forholdene lå godt til rette for å oppføre svært store bygninger her. Den meget velhavende og innflytelsesrike delen av kjøpmannsstanden, som i tillegg ofte var skipsredere, skog- og godseiere og gruveeiere, hadde også muligheter og midler til å oppføre dem. Husene ble ofte oppført i to jevnhøye etasjer avsluttet på toppen med [[valmtak]], [[mansardtak]] eller [[seteritak]], gjerne sammen med arkoppbygg. Det stående panelet og pilastervirkningen (se avsnittet «[[Harmonien (bygning)#Konstruksjon og eksteriør|Konstruksjon og eksteriør]]») ga veggene et utpreget vertikalt uttrykk. 

I de fleste bøker og artikler som omtaler byggingen av de trondhjemske paleene, er forfengelighet nevnt som en hovedårsak til disse overdådige bygningene, spesielt kvinnenes forfengelighet, med Stiftsgårdens eier [[Geheimeråd|geheimerådinne]] [[Cecilie Christine von Schøller]] og Gudlov Mølmann som de mest forfengelige av dem alle. En samtidig omtale av dette finnes i et brev fra rektor Laurids Smith (1754–1794).<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015110608126|tittel=Fortrolige brev om Trondhjem og trønderne {{!}}|etternavn=Smith|fornavn=Laurids|utgiver=Brun|år=1946|isbn=|utgivelsessted=|side=45|sider=|kapittel=|sitat=|kommentar=e-bok fra bokhylla.no}}</ref> 

Et tegn på at ihvertfall fru Schøller var forfengelig, er at hun i 1776 reiste til København som [[Kammerherre|kammerherreinne]] og kom tilbake som geheimerådinne, en [[honorær tittel]] hun hadde kjøpt i Danmark.<ref>Fasting (1997), s. 64</ref> Hvis det er riktig at fru Mølmann fikk bygget på en [[seteritak]]-etasje (se avsnittet «[[Harmonien (bygning)#Fra seteritak til valmtak|Fra seteritak til valmtak]]») for at hennes hus ikke skulle stå tilbake for fru Schøllers, tyder det på stor forfengelighet også hos Harmoniens byggfrue.