Redigerer Hardangerfjorden (avsnitt)

==Samferdsel==
[[File:O-3-9 Norge- Løfallstrand, Kvinnherad, Hardangerfjord (9354975729).jpg|thumb|[[Løfallstrand]] ferjekai omkring 1970. {{byline|Normanns kunstforlag}}]]
[[File:Die Nebel lichten sich, Morgenstimmung am Hardangerfjord. 02.jpg|thumb|[[Hardangerbrua]] avløste bilferjen Brimnes-Bruravik.]]
Hardanger ble bosatt fra sjøen og det var fjorden som var veien. De gamle [[Skipreide|skipreidene]] og mange kommuner var organisert rundt fjorden med tilhørende områder på begge sider. For eksempel til [[Kvam|Kvam herad]] hørte tidligere noen bygder på sørsiden av fjorden.<ref name=":1" /> 

Til 1631 hørte [[Hallingdal]] til Stavanger bispedømme, og av hensyn til biskopens reise over [[Hardangervidda]] var Eidfjord samtidig del av Hallingdal prosti og dermed under Stavanger-bispen.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde bok | forfatter = Bruland, Inge (1945-) | utgivelsesår = 1999 | tittel = Stavangerkatedralen: vår enestående nasjonalhelligdom | isbn = 8299533902 | utgivelsessted = Stavanger | forlag = Stavanger næringsforening | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008092904035 | side = }} </ref>

Hardangerfjorden ble trafikkert med dampbåter fra omkring 1846. Fast rutetrafikk kom i gang i 1861 med ukentlige turer med stopp blant i Odda, Norheimsund og Rosendal. Fra 1865 gikk dampbåten Bergen-Stavanger innom Hardanger.<ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1930 | tittel = Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap: femti år 1880 * 1930 | utgivelsessted = Bergen | forlag = John Griegs Boktrykkeri | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015120708065 | side = }} </ref> Fra 1850 var det en sterk økning i nye dampskipsruter og i 1866 var det kjørbar vei mellom Sognefjorden (Gudvangen) og Hardangerfjorden (Granvin). En populær turistrute (blant annet i regi av [[Thomas Cook]]) på slutten av 1800-tallet var med dampbåt til Hardanger, over land til Gudvangen via Vossevangen, og dampbåt tilbake til Bergen. Veibyggingen ble tilskyndet av de nye dampskipsrutene.<ref name=":0">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1993 | tittel = Kulturhistorisk vegbok | isbn = 8273260267 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Hordaland fylkeskommune : Nord 4 : Vestkyst | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016020907726 | side = }} </ref> 

Da Voss fikk vei til Granvin (Eide), gikk en stor del av trafikken til og fra Voss, særlig varetransporten, om Granvin. Mye av denne trafikken forsvant da [[Vossebanen]] ble åpnet og Voss fikk direkte forbindelse med Bergen. Veiforbindelsen mellom Odda og [[Telemark]] på slutten av 1800-tallet stimulerte turisttrafikken på Sørfjorden.<ref name=":1">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1935 | tittel = Fra Hordaland | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Kjenn ditt land | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012080924020 | side = }} </ref>

Fra 1930-årene ble de gamle fjordbåtene (som tok kjøretøy om bord med heis) etter hvert erstattet av [[Ferje|bilferjer]]. Mellom Øystese og Granvin langs nordsiden av fjorden ble det anlagt på en til dels meget krevende strekning 1933–1941, inkludert [[Fyksesund bru|Fyksesundbrua]] som på den tiden var en uvanlig konstruksjon.<ref name=":0" /> [[Hardangerbanen]] forbandt i tiden 1935–1985 Bergensbanen med Hardangerfjorden.

Hardangerfjordens arm krysses av [[Hardangerbrua]], [[ferjesambandet Bruravik–Brimnes]] ble lagt ned da broen åpnet. [[Utne]] har [[Ferjesambandet Kinsarvik–Utne–Kvanndal|ferjesamband med Kvanndal og Kinsarvik]]. [[Ferjesambandet Jondal–Tørvikbygd|Jondal og Tørrvikbygd]] har ferjesamband. [[Fergesambandet Gjermundshamn–Varaldsøy–Årsnes|Ferjen mellom Gjermundshamn og Årsnes]] går innom [[Varaldsøy]].