Redigerer Hardanger Arbeiderblad (avsnitt)

==Forsøk på enhet==
Frigjøringsdagen 8. mai 1945 tok Det Faglige Utvalg raskt initiativet for å få i gang en avis igjen. Rett etter frigjøringen var det en sterk strømning i arbeiderbevegelsen som ønsket enhet, og i forsoningens ånd ble avisprosjektet nå støttet av både NKP og AP.<ref>Side 98. [[Ole Martin Rønning]]: «Norges Kommunistiske Partis presse» i ''Arbeiderhistorie 2004''. Årbok for Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek. ISBN 82-90759-21-5</ref> Den 16. mai forelå derfor første nummer av ''Folkebladet'', «hvori opptatt Hardanger Arbeiderblad og Hardanger Folkeblad». En tremanns, samlende redaksjonskomite skulle styre avisen: En fra NKP, en fra AP og en fra Det Faglig Utvalg.<ref>Side 33. ''1914 - 1989 : Odda og omland faglige samorganisasjon 75 år'', Odda, ISBN 82-992055-0-6</ref> En måned senere skiftet avisen navn, og kom under tittelen ''Hardanger Folkeblad/Hardanger Arbeiderblad'', før den i august samme året skiftet til førkrigsnavnet ''Hardanger Arbeiderblad''.<ref>Side 34. ''1914 - 1989 : Odda og omland faglige samorganisasjon 75 år'', Odda, ISBN 82-992055-0-6</ref>

Forholdet mellom partiene endret seg imidlertid raskt. Opptakten til [[den kalde krigen]] kom snart til å prege politikken, og indre strid kom til å prege NKP. Sommeren 1949 oppsummerte man at avstanden mellom AP og NKP var blitt så stor at det ikke lenger var grunnlag for å drive en avis med støtte i de to partiene. Avgjørelsen falt i juni 1949, da Fagforeningenes avis og trykkeri holdt årsmøte i Odda Folkets hus. Et mindretall på 125 stemte for et benkeforslag om å opprettholde ''Hardanger Arbeiderblad'', men flertallet på 164 mente at de to partiene NKP og AP heretter fikk stå for sin avisdrift selv.<ref>«Hardanger Arbeiderblad skal gå inn», ''Hardanger Arbeiderblad'' 14. juni 1949</ref>

I avisens siste nummer avsluttet lederskribenten med et kjent ord fra unionsstriden: 
:''«Det synes meg det beste - forbindelsen å løse mellom heste - som trekker dårlig sammen - Amen!»''<ref>''Hardanger Arbeiderblad'' 18. juni 1949</ref>