Redigerer Harald Ulrik Sverdrup (avsnitt)

== Virke ==
Fra 1918 til 1925 ledet Sverdrup de vitenskapelige undersøkelsene under [[Roald Amundsen]]s Maud-ekspedisjon. Han var assistent ved Carnegieinstituttets avdeling for jordmagnetiske undersøkelser i Washington i 1922, og tilknyttet som forsker på deltid («Research Associate») ved samme institutt i 1926 og perioden 1928-1940.)<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.polarhistorie.no/personer/Sverdrup%2c%20Harald%20Ulrik.html|tittel=Harald Ulrik Sverdrup|besøksdato=2021-05-10|forlag=Norsk polarhistorie}}</ref>

I 1926 ble han utnevnt til professor i [[geofysikk]] ved [[Geofysisk Institutt (UiB)|Det geofysiske institutt]], Bergens museum (senere innlemmet i [[Universitetet i Bergen]]). 

Da [[Chr. Michelsens Institutt]] i Bergen startet sin virksomhet i 1930, var Sverdrup en av de tre første vitenskapsmennene som arbeidet ved instituttet. 

I 1931 deltok Sverdrup i den australskfødte polarforsker [[Hubert Wilkins]]' kuriøse arktisekspedisjon med den utrangerte amerikanske [[ubåt]]en [[Nautilus (Wilkins ekspedisjon)/|«Nautilus»]] fra [[første verdenskrig]]. Etter ekspedisjonen ble Nautilus senket utenfor [[Askøy]].

Med permisjon fra Det geofysiske institutt ble Sverdrup direktør for Scripps Institute of Oceanography (SIO) i [[California]] i 1936, og på grunn av [[andre verdenskrig]] hadde han den stillingen helt til 1948. Ved SIO utviklet han blant annet – i samarbeid med Walter Munk – den første eksisterende bølge&shy;varslings&shy;modellen. Den ble benyttet under de alliertes invasjon i Normandie. Mens han var i California var han også hoved&shy;forfatter til det oseanografiske standardverket ''The oceans'', som ble utgitt første gang i 1942.

Da han kom hjem igjen, fortsatte han sine bidrag til oseanografi, havforskning og polarforskning. Han ble direktør for [[Norsk Polarinstitutt]], og fra 1949 professor II i geofysikk ved [[Universitetet i Oslo]]. Han var den første som ble professor II i Norge, og innledet dermed tradisjonen med at ledere og de høyest rangerte forskerne i [[instituttsektoren]] hadde bistillinger som professor ved universitetet.<ref>«[http://www.edd.uio.no/search/help/help_1687.html Vitenskapelige ansatte ved Universitetet i Oslo 1813–1984]», Forum for universitetshistorie</ref>

Som professor II ved universitetet ble han i 1954 valgt til dekanus for [[Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiO)|Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet]], og satt i vervet til 1957. Som dekanus sto han bak «Sverdrup-planen» som medførte en storstilt utbygging av universitetene i Oslo og Bergen tidlig på 1960-tallet.