Redigerer Harald Trefall (avsnitt)

== Politisk karriere ==
Harald Trefall satt som representant for [[Fremskrittspartiet]] i [[Bergen bystyre]] og skolestyre for perioden 1983&ndash;1987 etter lokalvalget i 1983. I perioden meldte han seg imidlertid ut av FrP i protest mot deres innvandringspolitikk og ble parti-uavhengig.

Etter lokalvalget i 1991 kom Harald Trefall inn i Hordaland fylkesting som representant for [[Fedrelandspartiet]] for perioden 1991&ndash;1995. Etter at finopptellingen var ferdig, ble det klart at Fedrelandspartiet tok det siste mandatet fra Fremskrittspartiet med bare fire stemmers overvekt.

Av hans mer markante forslag kan nevnes «Ytterligere innvandrere som kommer uten etter avtale med [[FN]]s Høykommissær for flyktninger, mottas ikke.» Dette kom under debatten om utbygging av egne innvandrerboliger i Løbergsveien i Bergen. I tillegg markerte Trefall seg som en aktiv [[EU]]-motstander.<ref name="Fpartiet">[http://www.fedrelandspartiet.no/html/trefall.asp Harald Trefall Han tør der andre tier] {{Wayback|url=http://www.fedrelandspartiet.no/html/trefall.asp |date=20051221080211 }} fra [[Fedrelandspartiet]]</ref>

Kritikken og motstanden mot Trefall som politiker og person var ved enkelte anledninger intens. Den kjente [[Bergensavisen|BA]]-spaltisten og forfatteren [[Erling Gjelsvik]] omtalte Harald Trefall som «Harald Avfall» i forbindelse med et valgmøte i 1993. Samtidig tok Gjelsvik avstand fra personer som kastet råtne egg på Trefall, noe som skjedde flere ganger under valgkampen samme år.<ref name="Gjelsvik">Antirasistisk offensiv i Bergen. ''[[Bergens Tidende]]'' 9. september 1993</ref>

Under en debatt om [[u-hjelp]], innvandring og [[Operasjon Dagsverk]] på [[Fyllingsdalen videregående skole]] etter valget, der Trefall fikk støtte fra mange elever for sitt syn, kom Sturla Pilskog fra [[Arbeiderpartiet]] med sterke karakteristikker mot Trefall som person. Pilskog hevdet blant annet at «[h]er i salen er denne typen rasistsvin representert ved Harald Trefall».<ref name="Pilskog">Elevapplaus for Trefall. ''Bergens Tidende'' 28. oktober 1993</ref>

Trefall sa i forbindelse med valgkampen i 1995 at han ønsket [[Norge]] etnisk homogent. Dette, samt at Fedrelandspartiet lå an til å få to representanter inn i [[Bergen bystyre]], bidro til at flere av de største partiene advarte mot Fedrelandspartiet under valgkampen i 1995. Han ble også bedt om å forlate skolevalgdebatten på [[Fana gymnas]] etter å ha brukt benevnelsen «[[quisling (forræder)|quislinger]]» om elever som demonstrativt hadde vist ham ryggen.<ref name="Advarsel">Tverrpolitisk åtvaring mot Trefall. ''Bergens Tidende'' 5. september 1995</ref><ref name="Fana">Laber valgbris på Fana gymnas. ''Bergens Tidende'' 25. august 1995</ref>

Samme høst ble Trefall og et annet partimedlem sperret inne i Fedrelandspartiets valgbod på [[Torgallmenningen (Bergen)|Torgallmenningen]] i [[Bergen]]. Etter 15 minutter fikk politiet brutt opp hengelåsene og sluppet dem ut.<ref name="Valgbod">Stengt inne i valgboden. ''Bergens Tidende'' 25. august 1995</ref>

Studenter fra [[Universitetet i Bergen]] forsøkte i 1995 å få fjernet Trefall som [[foreleser]] i [[vitenskapsfilosofi]]. Blant annet satte aksjonistene opp søppelbøtter under tittelen «Harald Trefall og annet avfall».<ref name="Foreleser">Studenter vil fjerne Trefall. ''Bergens Tidende'' 9. januar 1995</ref>

I desember 1997 vakte det en viss oppsikt da Trefall som partileder for Fedrelandspartiet gikk inn i debatten om en egen [[samisk]] stat og gav støtte til sameaktivisten [[Niillas Aslaksen Somby]]. Trefall støttet imidlertid bare deler av forslaget og ikke kravet om råderett over land og vann.