Redigerer Harald Godwinson (avsnitt)

=== Familiebakgrunn ===
[[Fil:Silver penny of Harold II (YORYM 2000 1348) obverse.jpg|thumb|Sølvmynt preget av Harald Godwinson.]]
Harald var sønn av [[Godwin av Wessex|Godwin]] (1001–1053), den mektige jarlen av [[Wessex]], og [[Gyda Torkelsdatter]]. Gydas bror var jarl Ulf Torgilsson, gift med [[Estrid Margarete Sveinsdatter|Estrid Sveinsdatter]], søster av [[Knut den mektige]]. Ulf og Estrids sønn, [[Svein Estridsson]], ble til sist konge av [[Danmark]] i 1047.<ref>Barlow, Frank (1988): ''The Feudal Kingdom of England'', s. 451</ref> Godwin hadde intet krav på politisk innflytelse via en gammel slekt. Det er kjent at Godwins far het Wulfnoth, og Godwin-familiens utstrakte eiendommer i [[Sussex]] sannsynliggjør at Wulfnoth Cild var den '' thegn''<ref>Barlow, Frank (2002): ''The Godwins'', Pearson, s. 25</ref><ref>Walker, Ian (2000): ''Harold the Last Anglo-Saxon King'', s. 7–9</ref> som i en konflikt hadde ført en del av de kongelige skipene under kampene mot [[viking]]er i 1008-09. Lite er kjent om Godwin før Knut gjorde ham til jarl i [[1018]], og lot ham gifte seg med [[Gyda Torkelsdatter]], søster av [[Ulf Torgilsson]] som igjen var gift med [[Estrid Sveinsdatter]], kong Knuts søster. Godwin vant åpenbart Knuts tillit, og ble en del av kongens krets.<ref>Stenton, F.M. (1971): ''Anglo-Saxon England'', s. 417</ref> 

Mot slutten av Knuts styre var mange av de norrøne jarlene i kretsen hans døde eller forsvunnet, blant andre norske [[Eirik Håkonsson]], som var jarl av [[Northumbria]], og ingen nye norrøne var kommet til, bortsett fra danske [[Siward av Northumbria]] som erstattet Eirik Håkonsson. De to fremste av Knuts rådgivere var angelsaksere, Leofric, jarl av Mercia, og Godwin, jarl av Wessex.<ref>Stenton, F.M. (1971): ''Anglo-Saxon England'', 3. utg., Oxford Clarendon Press, s. 416</ref><ref>Walker, Ian (2000): ''Harold the Last Anglo-Saxon King'', s. 12</ref> Harald Godwinsons skjebne ble bestemt av hans fars handlinger som førte til at han selv først ble jarl, og deretter konge.

Ved Knuts død i 1035 hadde han én legitim sønn, [[Hardeknut]], som alt var konge i Danmark. Stormennene i England var villige til å akseptere Hardeknut som etterfølger, men [[Magnus den gode|Magnus Olavsson]] var blitt konge i Norge og hadde sitt å hevne mot Danmark. Det var derfor umulig for Hardeknut å forlate Danmark for ta opp arven i England. Dermed var det opp til stormennene i England å velge en hersker. [[Emma av Normandie|Dronning Emma]], støttet av jarl Godwin, tok risikoen ved å velge en fraværende konge. De andre, ledet av Leofric, og støttet av London, ønsket å utsette beslutningen til situasjonen i Danmark var avklart, og foreslo i mellomtiden [[Harald Harefot]], sønn av Knut og [[Ælfgifu Ælfhelmsdatter av Northampton|Ælfgifu av Northampton]]. Et råd i Oxford gikk inn for kompromisset at Harald Harefot ble regent, mens Emma skulle bo i Winchester med den kongelige skattkammer, beskyttet av en del av Knuts huskarler. Ikke lenge etter sendte Harald en styrke til Winchester som fratok dronningen skattkammere. Mot slutten av 1037 ble Harald anerkjent som Englands nye konge i Hardeknuts fravær, mens dronning Emma flyktet til [[Flandern]].<ref>Stenton, F.M. (1971): ''Anglo-Saxon England'', 3. utg., Oxford Clarendon Press, s. 420</ref>

Godwin tok da åpenbart Harald Harefots parti da Alfred Ætheling, den ene av [[Æthelred II av England|Æthelred den rådvilles]] to gjenværende sønner, kom over fra Normandie i 1036 for å besøke sin mor i Winchester. Stormennene så på Alfred som en trussel og ville ikke la ham møte dronningen. Godwin angrep Alfred, drepte en del av hans følge og fikk Alfred blindet med glødende jern, noe som førte til at han døde av sine sår. Handlingen var mislikt av Alfreds halvbror Hardeknut, av hoffet i Normandie og ikke minst av hans helbror [[Edvard Bekjenneren|Edvard]].<ref>Stenton, F.M. (1971): ''Anglo-Saxon England'', s. 421</ref>

Hardeknut avverget en norsk invasjon av Danmark ved å inngå en avtale med kong Magnus som innebar at om han selv eller Magnus døde uten arving, skulle den andre arve deres rike.<ref>[[Theodoricus monachus|Theodric]], [[Historien om de gamle norske kongene|''De Antiquitate Regum Norwagiensium'']], red. [[Gustav Storm|G. Storm]]; [[Historia Norvegiæ|''Monumenta Historica Norvegiæ'']], s. 46; [[Roskilde-krøniken|''Anonymi Roskildensis Chronicon'']], [[Jacob Langebek|Langbek]], ''Scriptores Rerum Danicarum'', i, s. 377. Sitert i Stenton, F.M. (1971): ''Anglo-Saxon England'', s. 421</ref> Avtalen gjorde det mulig for Hardeknut å endelig forfølge sitt krav i England. Han satte ut med en flåte på 62 krigsskip mot slutten av 1039, først til [[Brugge]] i Flandern for å møte sin mor Emma. Harald Harefot døde av sykdom den 17. mars 1040. Den 17. juni 1040 sto Hardeknut på engelsk jord sammen med sin mor.

Drapet på Alfred var et angrep på Hardeknuts ætt, og han gikk til [[søksmål]] mot Godwin og [[Lyfing av Winchester|Lyfing]], biskop av Worchester, som han holdt ansvarlige. Lyfing ble fratatt sitt bispedømme for en tid, mens Godwin fikk kongen i bedre humør ved å skjenke ham et krigsskip med åtti menn,<ref>Walker, Ian (2000): ''Harold the Last Anglo-Saxon King'', s. 16</ref> og sverge på at han aldri hadde ønsket at Alfred skulle blindes, og hva han hadde gjort, var gjort av plikt overfor sin herre, Harald Harefot. Hardeknut demonstrerte sin slektsfølelse ved i 1041 å invitere Alfreds bror [[Edvard Bekjenneren|Edvard]] fra Normandie til hoffet sitt. Hardeknut kan ikke ha vært mer enn 24 år gammel, men som sin halvbror Harald døde han ung.<ref>Stenton, F.M. (1971): ''Anglo-Saxon England'', s. 423</ref> Hardeknuts død den 8. juni 1042 førte trolig Godwin nærmere utnevnelsen av en ny engelsk konge, og bidro til å sikre den engelske tronen for Edvard. I 1045 nådde Godwin høyden av sin makt og innflytelse da han fikk den nye kongen til å gifte seg med sin datter [[Edith av Wessex|Edith]].<ref>Walker, Ian (2000): ''Harold the Last Anglo-Saxon King'', s. 17–18</ref>

Godwin og Gyda hadde seks sønner - [[Svein Godwinson|Svein]], Harald, [[Toste Godwinson|Tostig]], [[Svein Godwinson|Gyrth]], [[Svein Godwinson|Leofwine]] og Wulfnoth - i tillegg til tre døtre: [[Edith av Wessex|Edith]] (opprinnelig gitt navnet Gyda, men omdøpt til Ældgyth, som ble [[Anglisering|anglifisert]] til Edith da hun ble gift med [[Edvard Bekjenneren]]), Gunhild og Ælfgifu. Fødselsdatoene er ikke kjent, men Svein var den eldste og Harald nest eldste sønn.<ref>Mason, Emma (2004): ''House of Godwine'', s. 10</ref> Harald var rundt 25 år i 1045, noe som innebærer at han ble født mellom 1020 og 1022.<ref>Rex, Peter (2005): ''Harold II'', s. 31.</ref>