Redigerer Harald Gille (avsnitt)

== Kronet til konge ==
Uavhengig av Haralds egen troniver må det antas at tiden og forholdene var forberedt på et alternativt kongsemne. Ikke alle stormennene så fram til å få Sigurds sønn [[Magnus IV|Magnus]] til konge. Magnus hadde til tross for sin alder gjort seg upopulær, og han ble beskrevet som «storaktig og grusom».<ref>En betegnende anekdote fra [[Magnussønnenes saga]], kap 27, forteller hvordan Magnus presset Harald til tre ganger å løpe om kapp med en hest; Harald vant alle tre løpene.</ref> Som motsetning ble den tolv år eldre Harald ansett som ''«vennlig og lystig, han ville gjerne holde moro, han var ikke stor på det, gavmild, … tok gjerne imot råd»'', som det står i første kapittel av [[Magnus Blindes og Harald Gilles saga]] – følgelig var Harald trolig dyktigere i sin alliansebygging. Da Magnus ble tatt til konge i [[Viken (historisk område)|Viken]] etter farens død, tok det bare kort tid før Harald Gille lot seg kongekåre på [[Haugating]] i [[Tønsberg]]. Senere samme år ble de kåret til samkonger på [[Øretinget]] i Trøndelag.

Freden mellom Magnus og Harald var skjør, og vinteren 1133–1134 brøt det nesten ut strid mellom dem. Sommeren 1134 var det Magnus som begynte krigshandlingene, i et forsøk på å drive Harald ut av landet. Borgerkrigens første slag sto i august 1134 i [[Slaget ved Fyrileiv|Fyrileiv]] i [[Båhuslen]] og ble vunnet av Magnus. Harald kom imidlertid tilbake, støttet av den danske kong [[Erik Emune]], og tok Magnus til fange i Bergen tidlig i 1135. Magnus ble lemlestet og plassert på [[Munkholmen]] (den gang ''Nidarholm'') utenfor Trondheim. 

Etter å ha overvunnet Magnus tok Harald for seg biskop [[Reinald av Stavanger]], som han mistenkte for å ha skjult skatter på vegne av Magnus. Reinald ble hengt.