Redigerer Hans Litten (avsnitt)

== Tidlige år ==
Hans Litten ble født i 19. juni 1903<ref name=":3" /> som den eldste av tre sønner i en middelklassefamilie i [[Halle (Saale)]] i [[Sachsen-Anhalt]]. I 1906 flyttet familien til [[Königsberg]] (nåværende [[Kaliningrad]]). Den dominerende faren, Fritz Julius Litten, var nasjonalist, erkekonservativ og autoritær. Fritz tjenestegjorde ved fronten under [[første verdenskrig]] og ble dekorert for innsatsen, noe han var svært stolt av.<ref>Hett, 2008, s.13</ref><ref name=":2">{{Kilde artikkel|tittel=Denkmalsfigur. Biographische Annäherung an Hans Litten, 1903–1938. By Knut Bergbauer, Sabine Fröhlich, and Stefanie Schüler-Springorum. Wallstein Verlag: Göttingen. 2008. Pp. 359. Cloth €24.90. ISBN 978-3-8353-0268-6.|publikasjon=Central European History|doi=10.1017/S0008938909000156|url=https://www.cambridge.org/core/product/identifier/S0008938909000156/type/journal_article|dato=2009|fornavn=Douglas G.|etternavn=Morris|serie=1|språk=en|bind=42|sider=165–168|issn=0008-9389|besøksdato=2023-10-29}}</ref>  

Faren var motstander av [[Weimarrepublikken]] som ble proklamert i 1918. Han var advokat og professor i [[Romerretten|romersk]] og [[borgerlig rett]], en tid [[dekan]] ved det juridiske fakultet og rektor for [[Albertus-Universität Königsberg|Albertus-universitetet]] i [[Königsberg]], og rådgiver for den prøyssiske regjeringen. Farens familie hadde bakgrunn fra [[Øst-Preussen|Øst-Prøyssen]]. Faren mistet alle sine penger under hyperinflasjonen i 1923, og arbeidet da hardere for å dekke tapet.<ref>Hett, 2008, s.13</ref><ref name="cord">Cord Brügmann, [http://www.anwaltsblatt.de/archiv2/pdf/jahrgang_98/02-98.pdf ''Unvergessener Anwalt''] {{Wayback|url=http://www.anwaltsblatt.de/archiv2/pdf/jahrgang_98/02-98.pdf |date=20110718195804 }} {{webarchive|url=https://web.archive.org/web/20110718195804/http://www.anwaltsblatt.de/archiv2/pdf/jahrgang_98/02-98.pdf |date=2011-07-18 }} (PDF) Deutscher Anwaltverein, Deutscher Anwaltverlag (February 1998) s. 75-81</ref> Faren var født som [[jøde]] og hadde konvertert til [[kristendom]]men. Moren, Irmgard Wüst, kom fra en familie av prester.<ref name=":2" />  

Hans' forhold til faren var konfliktfylt. Han betraktet det å vende seg bort fra [[jødedom]]men (dåpen) som en opportunistisk handling. Hans ble selv døpt og oppdratt som kristen.<ref name=":3" /> Han lærte [[hebraisk]] på skolen, gjennomførte en [[eksamen]] ([[Abitur]]) i faget og sluttet seg til en jødisk ungdomsorganisasjon. Hans interesse for jødedommen var i utgangspunktet et opprør på faren,<ref name=":4" /> men førte til at han hadde et stort ønske om å være jøde, ettersom han oppfattet dette som noe mysteriøst og eksotisk. 

Hans Litten arvet trolig sitt politiske engasjement først og fremst fra sin mor, [[Irmgard Litten]] (født Wüst), som kom fra en [[Schwaben|schwabisk]] [[pastor]]- og [[professor]]familie og var åpen for [[humanisme|humanistiske]] ideer og kunst. På grunn av hennes innflytelse utviklet han også en sterk rettferdighetssans overfor de som ble truet, forfulgt og fratatt rettighetene sine.

I sin ungdom i [[Königsberg]] sluttet Litten, sammen med sin barndomsvenn [[Max Fürst]], seg til «Schwarzer Haufen», en tysk-jødisk, [[revolusjonær sosialisme|sosialrevolusjonær]] ungdomsgruppe tilknyttet [[Kameraden, deutsch-jüdischer Wanderbund]].<ref name="cord" />

Litten søkte tidlig politisk debatt. Viktige politiske og samfunnsmessige hendelser som preget ham var blant annet antikrigsdemonstrasjonen 1. mai 1916 i Berlin, forfølgelsen og mordet på [[Rosa Luxemburg]] og [[Karl Liebknecht]], samt den revolusjonære oppstanden i 1918. 

Han ble oppfordret av sin far til å studere [[Rettsvitenskap|jus]]. I sin dagbok skrev han sin egen personlige mening om faget: «når oksen kjedet seg, fant han opp rettsvitenskap».<ref>Carlheinz von Brück: ''Ein Mann, der Hitler in die Enge trieb. Hans Littens Kampf gegen den Faschismus''. Ein Dokumentarbericht. Union, Berlin 1975, S. 29.</ref>

Til tross for dette fullførte han studiene sine, som han bestod med glans i 1927, mens han levde sammen med Max Fürst og hans kjæreste, Margot Meisel, i [[Berlin]]. Han avslo likevel tilbudet om en stilling ved [[Reichsjustizministerium]]. I stedet slo han seg sammen med den samfunnsengasjerte advokaten [[Ludwig Barbasch]], som stod kommunistpartiet [[Kommunistische Partei Deutschlands|KPD]] nær, og dannet et advokatfirma i Berlin.

Han begynte å praktisere som advokat i 1928.<ref name=":3" />