Redigerer Hans Lauritzen Blix (avsnitt)

== Prest i Bodin ==
Blix ble ved [[kongebrev]] av 10. mai 1619 utnevnt til kapellan i sin fars kirkesogn. I 1622 ble han, 26 år gammel, utnevnt til sogneprest for [[Bodin kirke]]. Han fikk et av de beste sognekallene nordpå fordi far og sønn hadde flyktet til Trondheim da svenskene rykket inn i Jemtland. Denne lojaliteten var noe [[Christian IV av Danmark og Norge|kong Christian IV]] ville belønne. I 1641 ble han utnevnt til prost over [[Salten]], der [[Bodin]] var en del av prostiet.<ref name="snl"/>{{sfn|Gudbrandson|1989|p=627}}

=== Prestgården og lensherreresidensen ===
[[File:Bodø landbruksskole, Bodin kirke og Bodøgård (cropped).jpg|mini|[[Bodøgård]] fotografert rundt 1885. Prestgården til venstre og Bodøgård til høyre på bildet. {{byline|Thorstein Elisasson Brændmo}}]]

Den tidligere presten for Bodin var Hans Olufssøn. Han var den første i rekken av [[Presteskap|geistlige]] som etter [[Reformasjonen i Norge|reformasjonen]] arbeidet målbevisst for å få en sterk økonomisk stilling. Til kallet hørte Prestgården et lite stykke fra Bodin kirke, og denne hadde Olufssøn bygget opp til et stort bruk. Olufssøn hadde underlagt seg andre store landområder i nærheten. En utfordring oppstod da lensherren [[Hartvig Knudssøn Bille]] skulle etablere sin residens i Bodø, og hans valg falt på et område rett ved Prestgården, senere kjent som [[Bodøgård]].{{sfn|Gudbrandson|1989|p=20-21}} Bille var også en mann som ville skaffe seg et godt økonomisk utbytte, dermed var markene rundt Bodøgård utgangspunkt for gårdsdrift i stor stil.{{sfn|Gudbrandson|1989|p=561}} 

=== Blix bygger seg opp som jordeier ===
Etter Billes tid på Bodøgård kom en ny lensherre med navn [[Frants Kaas]]. Kaas var en svært driftig mann som gjorde systematiske oppkjøp av eiendommer rundt Bodøgård. Han startet også med utmarkslått i [[utmark]]en som Prestegården og Bodøgård hadde felles. Kaas var imidlertid ikke fornøyd med Bodøgård i lengden, fordi området ikke ga mulighet for videre ekspansjon. Dessuten eide han heller ikke Bodøgård. Han så seg om etter en annen gård, og valget falt på [[Inndyr]] i [[Gildeskål]] lenger sør; dit han flyttet en gang i slutten av 1620-årene.{{sfn|Gudbrandson|1989|p=563}}

Lensherren og Blix skal ha hatt et godt naboforhold. Blix ville neppe forsøke å utfordre en så mektig mann som lensherren. Det kan tenkes at Kaas’ forsøk på å bli en stor godseier i Salten inspirerte Blix til å forsøke det samme. Uansett ble det behagelig for Blix at både lensherren og [[Fogd|futen]] hans flyttet til Inndyr. Dermed var Blix den eneste myndighetspersonen i et stort område. Sannsynligvis var det dette som gjorde at han nærmest fikk monopol på frakt og føring for de fleste innbyggerne i området. I denne tiden greide han også å få bruksretten til to storgårder i distriktet, nemlig [[Støver bydel|Støver]] og Kvalvåg.{{sfn|Gudbrandson|1989|p=629}}

I slutten av desember 1639 flyttet en ny lensherre med navn [[Knud Steensen (1586–1645)|Knud Steensen]] inn på Bodøgård. Han kom rett fra en karrière som sjøoffiser i Danmark. Med seg hadde han «kvinnfolket» Mette Carsensdatter. Steensen innlosjerte Carsensdatter på Bodøgård og fikk etter en tid barn med henne uten at de var gift. Blix var på denne tiden blitt en mektig sogneprest og var Steensens nærmeste nabo. Dette naboskapet var neppe enkelt for en levemann som Steensen. Han fikk etter en tid kongens tillatelse til å forlate Bodøgård og slå seg ned på Inndyr der den tidligere lensherren allerede hadde bygget opp en residens. Betingelsen fra kongen var at Bodøgård skulle [[Bygsel|bygsles bort]] til bønder for å holde gården i «hevd og like».{{sfn|Gudbrandson|1989|p=564}}

I 1643 ville Steensen gifte seg med Carsensdatter, men her kom Blix imellom. Blix som var blitt prost over Salten, nektet presten i Gildeskål, som tilhørte prostiet, å vie paret. Årsaken til dette kan ha vært at paret ikke ville [[Skriftemål|skrifte]] sin synd offentlig. Imidlertid fikk lensherren fremlagt sin sak for sentrale myndigheter i København som sendte et kongebrev til biskopen i Trondheim i januar 1644. Her ble det sagt at ingen prest skulle få lov å nekte Steensens giftermål, dessuten at Blix pent måtte avholde seg fra «dennem videre at molestere».{{sfn|Gudbrandson|1989|p=564-564}}

=== Preben von Ahnen utfordrer maktstillingen til Blix ===
[[Fil:P von Ahnen (cropped).jpg|mini|[[Preben von Ahnen]] var en tidligere militær som ble utnevnt av kongen til lensherre i Nordlandene i en tid med rivalisering om Nord-Norge og kriger mellom Danmark-Norge og Sverige.]]

Steensen greide seg ikke særlig godt økonomisk og ble fratatt stillingen. Han ble etterfulgt våren 1646 av den tyskfødte adelsmannen [[Preben von Ahnen]]. Ahnen var den mest betydningsfulle av lensherrene som administrerte Nordland på 1600-tallet. Han tok sine embetsplikter like alvorlig som Bille noen år tidligere, i tillegg hadde han samme vilje som Kaas til å få gjennomført det han bestemte seg for. Ahnen hadde fått stillingen fordi hans tidligere militære erfaring kunne bli viktig i en tid der Danmark-Norge forventet krig med Sverige. Det skulle noen år senere vise seg at Ahnen ble en nøkkelfigur i forsvaret av Nord-Norge.{{sfn|Gudbrandson|1989|p=565}}

Ahnen førte en intens jakt på jordeiendom i distriktet han administrerte, og en rekke svære gårder i Bodøområdet kom i hans eie, i tillegg til andre eiendommer rundt om i Salten. Gårdsdriften på Bodøgård var også noe Ahnen hadde store ambisjoner med å drive best mulig. Fra tidligere hadde Blix kunnet gjøre omtrent som han ville med utmarkene som tilhørte Prestgården og Bodøgård, da naboeiendommen hadde vært eid av fraværende lensherrer. Blix hadde vært en driftig gårdbruker og viste til [[Hevd (rettighet)|hevd]] på mange av de omkringliggende markene. Dette stengte for videre naturlige utvidelser av Bodøgård.{{sfn|Gudbrandson|1989|p=566}}

Den første tiden av naboskapet med Ahnen gikk ting rolig for seg. Ahnen utfordret ikke prestens maktposisjon, dessuten var han først og fremst interessert i oppkjøp av landeiendom i distriktet. Men i 1650 hadde Ahnen med sin innflytelse greid å bestemme hvem som skulle utnevnes til prest i [[Saltdal]]. Etter dette kom det til større konflikter.{{sfn|Gudbrandson|1989|p=629}}

Den selvbevisste Ahnen hadde ikke trodd at noen kunne våge å sette seg mot hans planer. Sommeren 1653 ble uenighetene mellom lensherren og Blix en offentlig sak. Ahnen ville vite hvorfor rettighetene i utmarkene til Bodøgård skulle stå svakere enn Prestgårdens rettigheter, når begge gårdene hadde lik [[Skatt|skyld]] (betalte samme skatt).{{sfn|Gudbrandson|1989|p=566}}

Et annet forhold var [[sjøhus]]ene som Blix hadde tatt seg til rette med og fått oppført på Bodøgårds grunn. I en rettssak som fulgte, og i en kongelig kommisjon,prestg fikk Ahnen medhold i at sjøhusene til prosten ikke kunne bli stående. For Blix var plasseringen viktig; selv hadde han bare en liten landstripe ned mot havet og her var landingsforholdene heller ikke gode. Allikevel ble disse husene stående. Årsaken til dette kan ha vært at Blix hadde [[Pant (sikkerhet)|pant]] fra 1658 i Inndyr-godset som tilhørte [[Kronen]] (staten). Blix hadde gitt kongen et lån på 1800 [[daler]], og Ahnen hadde selv kvittert for dette på kongens vegne. Utfallet av saken ble at Ahnen måtte finne seg i å fortsette gårdsdriften innenfor de rammene som Blix og Prestgården satte.{{sfn|Gudbrandson|1989|p=566}}{{sfn|Gudbrandson|1989|p=630}}

Ahnen var kongens høyeste representant i distriktet, og det kunne ha falt ham tungt for brystet at presten Blix kunne tørre å utfordre hans posisjon i de 20 årene de var naboer. For en selvbevisst adelsmann føltes det vanskelig at bygdefolket betraktet presten som en mann med høyere rang enn ham selv. De faktiske forholdene rundt eiendommene var nok egentlig av underordnet betydning. Trolig var det lensherrens hevnlyst som førte til at prestens sønn, Hans Hanssen Blix, ikke fikk overta kallet da Blix døde. Ahnen hadde før Blix døde sørget for å få retten til å utnevne den nye presten. Den nye presten i Bodin ble Brede Claussøn Stabel, som var gift med en datter av Ahnens egen godsforvalter.{{sfn|Gudbrandson|1989|p=567-568}}