Redigerer Hans Hyldbakk (avsnitt)

==Virke==
Som lokalhistoriker og bygdebokforfatter skrev Hyldbakk til sammen om lag 11 000 sider, blant annet bygdebøker for seks ulike kommuner og i flere jubileumsskrifter fra hjemtraktene. Han skrev åtte bygdebøker på til sammen 17 bind.{{Sfn|Sæter|1998|s=16}} På den tiden var det få bygder som hadde egne bygdebøker. Bygdebøkene ble gitt ut i perioden 1942-1972. Han regnet selv ''Husmenn og husmannsplassar i Surnadal'' (1942) som det viktigste arbeidet.{{Sfn|Sæter|1998|s=12-13}} Hyldbakk utførte et nybrottsarbeid da han skrev historien om hjembygdas [[husmann|husmenn]] og [[husmannsplass]]er, som utkom i 1942.{{Sfn|Sæter|1998|s=13}} For dette arbeidet fikk Hyldbakk tilnavnet «småkårsfolkets historiker».<ref>{{ Kilde avis | utgivelsesår = 8. mai 1998 | tittel = Romsdals Budstikke 8. mai 1998 | utgivelsessted = Norge; Møre og Romsdal; Molde; | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_romsdalsbudstikke_null_null_19980508_156_104_1 | side = }}</ref> Han forfattet syv jubileumsskrifter og medvirket til ''[[Norsk ordbok]]'' lokalt. Han medvirket til verkene ''Sæterbruk i Noreg'' og ''Gards- og grannesamfunn i Norge''.{{Sfn|Sæter|1998|s=16}}

Han debuterte med diktsamlingen Harpespel i 1929. Totalt utga han ti diktsamlinger, seks prosabøker, elleve bygdebøker og sju jubileumsskrifter. Hyldbakk drømte om å bli romanforfatter, men Aschehoug refuserte debutmanuset «Gunnar Hjelen» i 1930 og Hyldbakk brente manuset.<ref name="Sæter, Svein 2012">Sæter, Svein: "Hans Hyldbakk: Kva ville han med livet?", ''Dag og Tid'', 13. juli 2012.</ref> Med ett unntak kom alle diktsamlingen ut før 1942 og etter 1972.{{Sfn|Sæter|1998|s=11}} Han ga ut en diktsamling da han var 100 år.{{Sfn|Sæter|1998|s=14}} Avisføljetongen ''Brotne band'' (1927–28) ble gitt ut i 2011 ti år etter at han døde.

I lokalavisa ''[[Driva]]'' hadde han den populære spalten «Brev frå Kleiva» fra 1972.{{Sfn|Sæter|1998|s=10}}