Redigerer Hans Frank (avsnitt)

== Jurist i NSDAP ==
Høsten 1927 fikk Hans Frank i oppdrag å representere nazister tiltalt i en [[rettssak]] i [[Berlin]] og han ble leder for NSDAPs juridiske kontor. I september 1930 bidro han ved en rettssak i [[Leipzig]], der tre [[offiser]]er stod tiltalt for [[forræderi]] ved å ha dannet en nazistisk celle i ''[[Reichswehr]]''. Som deres forsvarsadvokat innkalte Frank Hitler som vitne. Hitler forsikret  i retten at han søkte politisk makt kun ved lovlige midler. Samme år ble Frank valgt inn i ''[[Reichstag (Weimar-republikken)|Reichstag]]'', og i 1933 utnevnt til [[justisminister]] i [[Bayern]]. På det private plan var han dypt forelsket i Lilly Weidert, men familien hennes ville ikke vite av ham. I stedet giftet han seg med en sekretær i parlamentet i Bayern, Brigitte Herbst. Sammen fikk de fem barn, den yngste var Niklas, født i 1939.<ref>Philippe Sands: ''Tilbake til Lemberg'' (s. 271)</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Biographical Notes|url=https://www.cambridge.org/core/books/justifying-injustice/biographical-notes/6012A2AD3D0FD666F68F2BBE47F377B4|utgiver=Cambridge University Press|oppslagsverk=Justifying Injustice: Legal Theory in Nazi Germany|dato=2020|besøksdato=2022-02-10|isbn=978-1-107-15930-3|side=230–233|doi=10.1017/9781316671412.009|redaktørfornavn=Herlinde|redaktøretternavn=Pauer-Studer}}</ref>  

13. mai 1933, fire måneder etter Hitlers maktovertagelse, landet Hans Frank på Aspern-flyplassen utenfor [[Wien]]. Syv tyske ministre med ham i spissen avla [[Østerrike]]s [[kansler]], [[Engelbert Dollfuss]], besøk. To tusen fremmøtte jublet og sang ''[[Deutschlandlied]]'' og ''[[Horst Wessel-Lied]]''. Frank forsikret mengden at Hitler snart kom på besøk, han også, for å se til sine foreldres grav. [[New York Times]]’ korrespondent bemerket hvordan Frank hisset seg opp hver gang journalistene virket kritiske. «Det er bare et spørsmål om ''hvilke'' midler som vil tas i bruk,» sa han om muligheten av at Østerrike ikke ville slutte seg til Tyskland. Dollfuss forsikret en uke senere sine landsmenn om at den østerrikske [[grunnlov]]en fortsatt ville sikre alle borgere like rettigheter, uten begrensninger for [[jøder]]. Men ett år senere ble Dollfuss myrdet av nazisympatisører, anført av den østerrikske [[jurist]]en Otto von Wächter<ref>[https://www.nytimes.com/1949/09/02/archives/otto-waechter-dies-former-nazi-official-planned-assassination-of.html Henrettet i Roma i 1949]</ref> som deretter flyktet til Tyskland.<ref>Philippe Sands: ''Tilbake til Lemberg'' (s. 272-74)</ref> 

Frank fikk ansvar for ensrettingen av det tyske rettsvesenet.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1987 | tittel = Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon | isbn = 8257303488 | forlag = Kunnskapsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014071005024 | side =331 }}</ref> I juni 1933 ble ''Akademie für deutsches Recht'' stiftet med Frank som leder. Dette akademiet var ansvarlig for nazifisieringen av lovverket inkludert forberedelse av [[Nürnberglovene]]. I 1938 ga Frank ut den lille boken ''Rechtsgrundlages des nationalsozialistischen Führerstaats'' som beskrev nazistenes maktovertakelse og omdanning av statsapparatet. I boken beskrev han nazistenes maktovertakelse som den største revolusjonen i verdenshistorien og understreket et folks grunnleggende rett (tysk: ''Urrecht'') til å utforme statens institusjoner på en måte som understøtter folkets eksistens.<ref>Weinreich, M. (1999). ''Hitler's professors: The part of scholarship in Germany's crimes against the Jewish people''. Yale University Press, første utgave 1946.</ref>

Ved [[Ellinor Hamsun]]s [[bryllup]] i 1938 var Hans Frank [[forlover]] for brudgommen Richard Schneider-Ederkoben (1899–1986)<ref>https://www.imdb.com/name/nm0774072/</ref> som var i slekt med Franks kone Brigitte. En stund så det ut til at de nygifte skulle flytte etter Frank-familien til [[Polen]], der det åpnet seg en stilling som film- og teateransvarlig, men i stedet fikk Schneider-Ederkoben en diffus rådgiverstilling innenfor film som fritok ham for militærtjeneste. I perioder oppholdt han seg riktignok i Polen, men ble boende i [[Berlin]] og på landstedet i [[Holsten]].<ref>[[Anne Hege Simonsen]]: ''Kjærlighet og mørke'' (s. 251) forlaget Res Publica, ISBN 978-82-82260718</ref>

Frank ble også medlem av [[Sturmabteilung|SA]] og fikk graden [[Obergruppenführer]].