Redigerer Hans E. Kinck (avsnitt)

== Barndom og oppvekst ==
Han ble født i Øksfjord i Finnmark der faren, Otto Theodor Kinck, var distriktslege. Faren hadde selv sterke kunstneriske interesser og har etterlatt seg en rekke [[Malerkunst|malerier]], også [[portrett]]er av kone og barn.

Moren, Hanna Guliante Kinck, født Johannessen, hadde slekt fra [[Valdres]].<ref>{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/items/75ca2473d1de971b487bc3a26fecf662?page=24|tittel=Hans E. Kinck: livsangst og livstro. 1: Fra Huldren til Driftekaren. Eros og det nasjonale|etternavn=Beyer|fornavn=Edvard|utgiver=Aschehoug|år=1956|utgivelsessted=Oslo|side=7}}</ref> Hun var driftig og praktisk og holdt sine barn «i humør og til arbeid med den samme trygge og påpasselige energi hvormed hun drev [[ugress]]et vekk fra sin hage»(Gierløff 1923). 

Litt før Hans E. Kincks fylte to år, flyttet doktorfamilien til gården Skillingstad i [[Ytre Namdal]]en. Da han var seks år, flyttet de til gården Frøysnes i [[Bygland]] i [[Setesdal]]. Gutten lærte seg hurtig [[dialekt]]en, og identifiserte seg med bøndene. <blockquote>''«Hans var som bekken om våren. Han levde dalens og dølenes liv, og om noen måneder talte han dølemålet så uavkortet at foreldrene ikke sjelden måtte bruke [[tolk]] og [[fingerspråk|fingersproget]] for å komme til forståelse med ham.»'' (Gierløff 1923, 13)</blockquote>I Setesdal levde han seg inn i en verden av [[sagn]] og [[folketro]], og svingte med i folkelivet i fest og hverdag. 

Da Hans E. Kinck var ti år gammel, flyttet familien til Tangerås i [[Strandebarm]] i [[Hardanger]]. Dette innebar en stor miljøendring. Kinck opplevde at Setesdal var full av [[mystikk]] og [[middelalder]], mens Hardanger var mer rasjonalistisk.<blockquote>''«For Hans var denne flytning som å ramle ut av en drøm; han har selv sagt at det var som å bli vekket av en hårdhendt [[Fik|lusing]]. Fra det middelaldrelige folkelivet i den bortgjemte og [[ballade]]agtige Setesdal til det friske, sjøsalte Hardanger med dets tungerappe og gløgge mennesker.»'' (Gierløff 1923, 26)</blockquote> Med sitt skarpe språkøre tok han også her til seg dialekten og kom nær inn på folket.

Fra tidlig [[barndom]] av hadde Hans E. Kinck en usedvanlig evne til å ta inn over seg andre menneskers sinnsliv, og han begynte tidlig å skrive seg ut av alt det som trengte seg inn på ham. Men han hadde ingen planer om å bli dikter. Snarere lå det an til at han skulle bli lege som sin far.<blockquote>''«Distriktslægen tittet gjerne på det han hadde skriblet, smilte og oppmuntret ham til det. «Slikt er en god selvkur mot en uutholdelig følsomhet!» sa han.»'' (Gierløff 1923, 49).</blockquote>Senere ble han også kjent med [[Kristiania]] og de brede østlandsbygdene. Og ferden gikk rett som det var ut til de store kulturland i Europa.[[Fil:Hans E Kinck av Harald Brun 1908.jpg|thumb|Kinck, malt av [[Harald Brun]] i [[1908]].]]