Redigerer Hans Conrad Thoresen (avsnitt)

== Virke ==
Thoresen var på prest på Sunnmøre i årene 1826–1843. Årene 1826-1828 var han prest i [[Stranda kirke (Stranda)|Stranda]]. Han fikk kallet på Stranda etter Münsters anbefaling.<ref name=":1" /> Fra 1828 var han prest i [[Herøy (Møre og Romsdal)|Herøy]] og prost for Søre Sunnmøre. Thoresen tok over Herøy etter sin svigerfar, Morten Wendelboe Münster.<ref name=":1" /><ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042300042|tittel=Kirkelige og religiøse forhold i Bergens stift: i biskopene Pavels' og Neumanns tid|forfatter=Nilsen, Halkild|forlag=Gyldendal|utgivelsessted=Oslo|side=383|utgivelsesår=1949}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011092208013|tittel=Slegten Münster (fra Bergen)|forfatter=Arnesen, Arne (1880-1943)|forlag=(Cammermeyers bokh.)|utgivelsessted=Kristiania|side=|utgivelsesår=1923}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042300042|tittel=Kirkelige og religiøse forhold i Bergens stift|forfatter=Nilsen, Halkild|forlag=Gyldendal|side=|utgivelsesår=1949}}</ref> I juli 1843 ble han utnevnt til sogneprest i [[Korskirken (Bergen)|Korskirken]]<ref name="Lampe" /> og familien flyttet til Bergen i 1844.<ref name=":1" />{{Efn|Lampe s.218 oppgir 1846<ref name="Lampe" />}}
[[File:Herøy gamle kirkested.jpg|thumb|left|upright=0.7|Restene av [[Herøy steinkirke]] revet i 1859, noen år etter at Thoresen hadde vært prest der.]]
[[Aage Schavland]] overtok Herøy etter Thoresen. Schavlands datter Anne Kristine var gift med Thoresens nevø [[Ludvig Daae (1829–1893)|Ludvige Daae]] på Solnør. Anne Kristine Schavland Daae skrev dagbok fra barndommen og så lenge hun levde, og dagbøkene er kilde til livet på prestegården og personene der.<ref name="Lampe2">Lampe, J.F. (1895): ''Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen''. Redigert av D. Thrap. Kristiania: Cammermeyer, s.218.</ref>

Thoresen representerte [[Romsdals amt]] på [[Stortinget]] 1842-1844. Ifølge [[Aagaat Daae]] møtte han i 1848 på Stortinget for [[Romsdals amt]]. Han var i mange [[Forliksråd|forlikskommissær]] for Herøy og lyktes alltid å oppnå forlik mellom partene fordi han visstnok truet partene med «pryl» om de ikke skrev under.<ref name="stamtavle" /> [[Jacob Neumann|Biskop Neumann]] noterte at Thoresen var en utmerket predikant og liturg som styrte folket med kraft.<ref name=":1" />

=== Lærer for Ivar Aasen ===
På Herøy tok han seg av [[Ivar Aasen|Ivar Aasens]] første utdanning fra 1833.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018050448045|tittel=Historia om Ivar Aasen|forfatter=Grepstad, Ottar|forlag=Samlaget|isbn=9788252186659|utgivelsessted=no#|side=|utgivelsesår=2014}}</ref> Hos Thoresen lærte Aasen blant annet retorikk med [[Jacob Rosted]]s ''Forsøg til en Rethorik''.<ref>Apelseth, Arne mlf (1996): Ivar Aasen, det norske og det europeiske. ''Tidsskrift for Sunnmøre historielag'', 72. årgang.</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013120508143|tittel=Stranda kyrkje 150 år|forfatter=Berge, Ivar B.|forlag=Stranda sokneråd|side=|utgivelsesår=1988}}</ref> Personen Thoresen og livet på prestegården er kjent blant annet gjennom Aasens opptegnelser. I Thoresens boksamling omfattet blant annet historieverk, leksikon, geografi, botanikk, grammatik og ordbøker. Thoresen skal ha tilbudt å føre Aasen frem til eksamen slik at han kunne begynne på universitetet, noe Aasen takket nei til. Aasen ble deretter i 1835 huslærer hos Thoresens svoger Ludvig Daae på [[Solnør]].<ref name=":1" />