Redigerer Hanns-Martin Schleyer (avsnitt)

== Industrileder ==
[[Fil:Bundesarchiv B 145 Bild-F044137-0025, Bundeskanzler Schmidt empfängt H. M. Schleyer.jpg|thumb|Schleyer sammen med forbundskansler [[Helmut Schmidt]], 1974]]
[[Fil:Bundesarchiv B 145 Bild-F049842-0023, Bonn, Empfang Präsident des Deutschen Handwerks.jpg|thumb|Schleyer på en mottagelse i det tyske håndverksforbundet, 1977]]
I 1949 begynte han som sekretær ved industri- og handelskammeret i Baden-Baden. I 1951 ble han ansatt som saksbehandler i [[Daimler AG|Daimler-Benz]]-konsernet, hvor han i 1953 ble utnevnt til leder for hovedsekretariatet og assistent for styreformann Fritz Könnecke. Som Könneckes protesjé steg han hurtig i gradene, og ble 1956 leder for personalavdelingen og 1959 varamann i konsernstyret.{{tr}} Han ble utnevnt til styremedlem i Daimler-Benz i 1963, og fikk ansvaret for personalsaker og sosialvesen. I 1968 fikk han også ansvaret for bedriftsplanlegning, men trakk seg tilbake da han tapte styreformannsvervet til sin rival Joachim Zahn.{{tr}}

Etter dette konsentrerte Schleyer seg i økende grad om sitt arbeide for arbeidsgiverforeningen. Fra 1962 til 1968 var han formann for metallindustriens forening i Baden-Württemberg. Den 6. desember 1973 ble han valgt til president for den tyske arbeidsgiverforeningen (BDA), og 1. januar 1977 ble han i tillegg president for den tyske industriforeningen (BDI).

Han ble regnet blant de mektigste bak kulissene på den tyske politiske scenen.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Whitney, Craig R.|dato=29. september 1976|tittel=West German Formula: Not Just Work, but Minimizing of Industrial Strife|avis=The New York Times|side=14|språk=engelsk}}</ref>

Allerede på 1960-tallet ble Schleyer hatobjekt for venstreradikale, ikke minst på grunn av sin aggressive fremtoning, særlig på fjernsyn, og harde holdning i arbeidskampene, samt hans bakgrunn som entusiastisk nasjonalsosialist.{{tr}} I forbindelse med sitt valg til industripresident ble han spurt av en journalist om sin bakgrunn som SS-offiser, og erklærte at han var stolt av denne bakgrunnen.{{tr}}

Han ble medlem av [[CDU]] i 1970 og satt i partiets næringsråd.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Hachmeister, Lutz|år=2004|tittel=Schleyer: eine deutsche Geschichte|utgivelsessted=München|forlag=C.H. Beck|side=297|språk=tysk|isbn=3-406-51863-X}}</ref>

Han ble i 1970 utnevnt til æressenator ved [[Universität Innsbruck]] i Østerrike, hvor han hadde tatt sin juridiske doktorgrad.