Redigerer Hanna Winsnes (avsnitt)

== Forfatterskap ==
Hun skrev en av de mest berømte norske [[kokebok|kokebøkene]], ''Lærebog i de forskjellige Grene af Husholdningen''.<ref>Winsnes' kokebok sies ofte å være Norges første kokebokutgivelse. Det er den ikke, bare en av de mest berømte. Blant tidligere utgivelser kan nevnes ''Fuldstændig Norsk Kogebog'' (1835) av [[Karen Dorothea Bang]] og ''Norsk Huusholdningsbog'' (1833) av [[Hans Allum]] og [[Hans Hanson]]</ref> Den kom ut i 1845 og omfattet alt fra matlaging og slakting til [[husdyr]]stell og hagedyrking. Boka har kommet i fjorten opplag. Hun ga senere ut ''Husholdningsbog for tarvelige Familier i By og Bygd'' (1862), som også kom i flere opplag.

Winsnes skrev også om andre ting enn husstell: både [[dikt]], [[Roman|romaner]] og [[sakprosa]]. Blant annet ga hun ut ''Grevens Datter'' i 1841 under [[pseudonym]]et «Hugo Schwartz», og [[Barne- og ungdomslitteratur|barneboka]] ''Aftnerne paa Egelund'' (1852). Hennes oldebarn [[Barbra Ring]] skriver i sin biografi ''For hundrede Aar siden'' at psevdonymet var hentet fra oldemorens første novelle ''De to Antonymer''. Novellens helt er en glad student ved navn Hugo Schwartz, og Ring mener at Hannas bror Peder «er sikkerlig forbillede til studenten som havde et godt Hoved naar han blot vilde bruge det, og sjelden var forlegen for Svar.» Ifølge oldebarnet [[Barbra Ring]] var hennes siste litterære arbeid [[oversettelse]]n av Theodor Fliedners<ref>[https://www.britannica.com/biography/Theodor-Fliedner Theodor Fliedner] som åpnet sykehuset i [[Düsseldorf|Kaiserswerth]] der [[Florence Nightingale]] gikk i lære.</ref> ''Liederbuch für Kleinkinderschulen'' (= «Sangbok for småbarnsskoler») i 1867, da hun var 78 år gammel.

I 1844 utga Winsnes under navnet «Hugo Schwartz» en [[kriminalroman]], ''Det første skritt'' om brødrene Ernst og Alexander som er oppvokst på en liten gård i Trøndelag. Alexander er odelsgutt, ærlig og arbeidsom, mens den yngre broren Ernst er en småkjeltring. Gradvis får historien innslag av [[mord]] og en mørk familiehemmelighet, men gir også et levende tidsbilde av det trønderske bondesamfunnet Winsnes kjente så godt.<ref>[https://www.ark.no/boker/Hanna-Winsnes-Det-forste-skritt-9788279653066#product-description Hanna Winsnes: ''Det første skritt]</ref> ''[[Skilling-Magazin]]et'' skrev 10. november 1866 at med unntak for Hanna Winsnes, [[Camilla Collett]] og [[Marie Colban]] var det uvisst hvor mange norske kvinner som levde «''af sin [[penn|Pen]]; de andre Damer, som skriver, lader blot høre fra sig saadan leilighedsvis''.»<ref>[[Tore Pryser]]: ''Norsk Historie 1814-1860'' (s. 161), Det norske samlaget, Oslo 1985, ISBN 82-521-5547-2</ref>