Redigerer Hanna Kvanmo (avsnitt)

==Andre verdenskrig==
Under andre verdenskrig ga den [[den tyske okkupasjon av Norge|tyske okkupasjonen]] økonomiske muligheter for nordmenn som Kvanmo, og som attenåring ble hun i 1944 tatt opp som [[sykepleier]]elev i [[Tysk Røde Kors]]. Som sykepleierelev tjente hun som [[frontsøster]] ved [[forlegning]]er på [[Østfronten (andre verdenskrig)|Østfronten]] en periode, og som [[helsefagarbeider]] i [[Berlin]] ved krigens slutt våren 1945. I denne perioden opplevde hun bombingen av Berlin og [[Slaget om Berlin|byens fall]]. Kvanmo ble internert i britisk sektor i Tyskland og kom først tilbake til Norge sent i 1947. Ettersom hun hadde vært i tysk Røde Kors-tjeneste, ble hun våren 1948 dømt av [[Trondenes herred]]srett for [[Det norske landssvikoppgjøret|landssvik]], da pleie av stridende av de norske [[domstol]]ene etter krigen ble regnet som krigstjeneste. Hun ble også dømt for medlemskap i [[NS Ungdomsfylking|Nasjonal samlings ungdomsfylking]].<ref name="Dommen"/> 

[[Den internasjonale Røde Kors-komiteen]] protesterte mot Norges [[strafferett]]slige forfølgelse av [[Røde Kors]]-personell, og påpekte at Røde Kors har rett og plikt etter [[folkerett]]en til å gi pleie til stridende på alle sider i konflikter og uten å ta side i konflikten, og at forfølgelse av Røde Kors-personell er et brudd på [[krigens folkerett]]. Helsepersonell regnes heller ikke som stridende i henhold til krigens folkerett.<ref>{{Kilde bok |forfatter=Françoise Bouchet-Saulnier |år=2013 |tittel=The Practical Guide to Humanitarian Law |forlag=Rowman & Littlefield |isbn=1442221135 |språk=en}}</ref> 

Kvanmo ble idømt åtte måneders [[betinget fengsel]] og ti års tap av [[statsborger]]lige rettigheter. Dommen ble anket til [[Norges Høyesterett|Høyesterett]], som ut fra Kvanmos livssituasjon som enslig mor omgjorde straffen til tre års prøvetid, slik at hun slapp å sone. Men sine statsborgerlige rettigheter fikk hun ikke igjen før tiårsperiodens utløp i 1958.<ref>{{Kilde bok |forfatter=Frode Fanebust |forfatterlenke=Frode Fanebust |tittel=Krigshistorien TM |side=170 |forlag=Pax forlag |sted=Oslo |år=2009 |isbn=978-82-530-3240-5}}</ref> I 2014 ba [[Norges Røde Kors]] om unnskyldning for at den norske Røde Kors-organisasjonen ikke hadde protestert sterkere mot den ulovlige forfølgelsen av Røde Kors-personell i Norge etter krigen, og uttalte at Røde Kors-personell som Kvanmo utøvet humanitær virksomhet som beskyttes av [[Genèvekonvensjonene]], og dermed har status som ikke-stridende og «beskyttede personer» i krigens folkerett.<ref>{{Kilde www |url=http://www.nrk.no/norge/_-frontsostre-skulle-aldri-vaert-domt-for-landsforraederi-1.12193283 |tittel=– Frontsøstre skulle aldri vært dømt for landsforræderi |dato=2015-02-06 |verk=NRK |forfattere=Ellen Omland; Eirik Veum}}</ref>