Redigerer Handlings- og refleksjonsmodellen (avsnitt)

== Kjennetegn ==
Handlings- og refleksjonsmodellen ble opprinnelig rettet mot veiledning av undervisningsrelaterte temaer, ikke veiledning på skriving eller veiledning av elever. Gjennom veiledningen ønsker man å skape større [[bevissthet]] rundt verdigrunnlaget som ligger bak den kunnskap som man støtter seg til. Veisøker kan få større innsikt i sin egen [[yrkesidentitet]] ved å måtte begrunne handlingene sine. Veiledningen konsentrerer seg om den teorien som ligger bak praksis. Ved å bli seg mer bevisst hva denne består av kan man også utvikle sitt eget handlingsrepertoar.

Veiledningens kjerne blir derfor å være en hjelp for den enkelte til å forstå bedre sin egen praksisteori, det vil si hvilke verdier, erfaringer og kunnskap som ligger bak det man gjør eller planlegger å gjøre. Fordi verdigrunnlaget i [[praktisk yrkesteori|praksisteorien]] kan være motsetningsfylt blir det ekstra viktig å arbeide med bevisstgjøring av verdigrunnlaget og hvilken kunnskap man støtter seg til. Veiledningen kan være en hjelp til å avdekke motsetninger i kunnskapsbasen og verdiene. Spørsmål om hva man selv står for som yrkesutøver og hvilke verdier man bygger sine handlinger ut fra, kan bidra til å styrke yrkesidentiteten.

I denne veiledningstilnærmingen trenger man heller ikke bare fokusere på problematiske eller vanskelige spørsmål. Det vil også være en fordel å fokusere på det som man får til. Likevel viser det seg at veiledning i stor grad dreier seg om det som er problematisk.

I «Handlings-og refleksjonsmodellen» legger man mer vekt på planlagte, formaliserte veiledningssamtaler enn i mesterlæren som i større grad vektlegger [[uformell veiledning]]. Veiledningen må ta utgangspunkt i veisøker sitt veiledningsbehov. Det er derfor vanlig å be veisøker om å utforme et [[veiledningsgrunnlag]]. Dette er et notat som skal hjelpe både veileder og veisøker til å være forberedt til veiledningen.

Veiledningen vil kunne variere avhengig av hvor lenge man har jobbet. Nyutdannete lærere vil for eksempel kunne ha behov for veiledning for å bli tydeligere på egen yrkesidentitet. Mer erfarne yrkesutøvere vil kunne ha behov for veiledning for blant å motvirke stagnasjon og utbrenthet.{{sfn|Carson & Birkeland|2009}}.