Redigerer Hamnet Shakespeare (avsnitt)

== Forbindelsen til Hamlet og andre skuespill ==
Forskere har lenge spekulert på i hvilken grad William Shakespeares forfatterskap var påvirket av hans sønns død, eller om det i det hele tatt hadde en påvirkning. I motsetning til hans samtidige forfatterkollega [[Ben Jonson]] som skrev et lengre stykke om sin sønns død, gjorde Shakespeare, om han i det hele tatt gjorde det, langt mer subtilt. På den tiden da hans sønn døde skrev Shakespeare hovedsakelig [[komedie]]r, og det fortsatt i noen år etter Hamnets død da han begynte å skrive sine betydelige [[tragedie]]r. Det er mulig at hans tragedier fikk dybde fra denne opplevelsen, men det er umulig å påvise at de ikke ville ha blitt skrevet om hans sønn ikke hadde dødd<ref name = honan/>.

Biografisk lesning hvor litteraturforskerne forsøker å knytte avsnitt i stykkene og sonettene til bestemte hendelser i Shakespeares liv har vart siden iallfall [[Romantikken|den romantiske perioden]]. Mange berømte forfattere, skribenter, og forskere fra [[1700-tallet|1700-]] og fram til tidlig på [[1900-tallet]] har grublet på forbindelsen mellom Hamnets død og Shakespeares skuespill. Disse omfatter blant andre [[Samuel Taylor Coleridge]], [[Edward Dowden]], og [[Dover Wilson]]. I [[1931]] uttalte C. J. Sisson at slike tolkninger hadde «gått for langt». I 1934 sa Shakespeareforskeren R. W. Chambers seg enig og uttalte at Shakespeares mest lystige verker ble skrevet etter sin sønns død, noe som gjorde en slik forbindelse tvilsom. Fra midten til slutten av 1900-tallet ble økende upopulært for forskerne å forbinde hendelser i kunstnernes liv til deres verker, ikke bare for Shakespeare, men for alt kunstnerisk arbeid. I nyere tid, imidlertid, har tankene til nykritikk-bevegelsen tapt mark og biografisk tolkning av Hamnets forhold til sin fars verker har begynt å komme tilbake.<ref name = wheeler>Wheeler, Richard P.: «Death in the Family: The Loss of a Son and the Rise of Shakespearean Comedy», ''Shakespeare Quarterly'', 51(2000): ss.127-153</ref>

De fleste teorier om Hamnets påvirkning på sin fars skuespill er sentrert rundt tragedien ''Hamlet''. Det tradisjonelle synet er at spekulasjon om at sorgen over sin eneste sønns død har sporet Shakespeare til å skrive ''Hamlet'' (komponert i årene [[1599]]/[[1601]]) er i all sannsynlighet ikke riktig, og i Shakespeares eget testamente ble Hamnet Sadlers fornavn stavet som «Hamlett»<ref name="Greenblatt2004"/><ref>[http://www.bardweb.net/will.html Shakespeare's Last Will and Testament]</ref>, hvor navnet på rollen i stykket hadde en annen avledning.<ref>Chambers, ii. sidene 3-4: «Likheten med navnet til helten i Shakespeares tragedie, som har en annen skandinavisk opprinnelse, kan vanskelig være mer enn en tilfeldighet.»</ref> Prins Hamlets navn er mer enn ofte antatt å være beslektet med figuren [[Amleth]] i [[Saxo Grammaticus]]' ''Vita Amlethi'', en eldre [[Danmark|dansk]] [[legende]] som er svært lik Shakespeares fortelling.<ref>Saxo, & William Hansen. 1983: ''Saxo Grammaticus & the Life of Hamlet.'' Lincoln: University of Nebraska Press. ISBN 0803223188. ss. 1-5.</ref> Nyere forskning har argumentert at mens ''Hamlet'' var av dansk opprinnelse og kan ha blitt valgt som et emne for et skuespill av kommersielle hensyn, kan Shakespeares sorg over tapet av sin eneste sønn gjerne ligge i hjertet av tragedien.<ref name="Greenblatt2004"> Greenblatt, Stephen: [http://www.nybooks.com/articles/17483 «The Death of Hamnet and the Making of Hamlet»]. ''N.Y. Review of Books'' 51.16 (21. oktober 2004).</ref><ref>Greenblatt, Stephen (2004): ''Will in the World: How Shakespeare Became Shakespeare''. New York: W.W. Norton & Co.  ISBN 0-393-05057-2.</ref>

Spekulasjoner over Hamnets påvirkning på Shakespeares verker er ikke begrenset til Hamlet alene. Richard Wheeler har fremmet teorier om Hamnets død kan ha påvirket skrivingen av ''[[Helligtrekongersaften]]'' som sentrerer rundt en pike som tror at hennes tvillingbror er død. På slutten finner hun ut at hennes bror aldri døde, men lever i beste velgående. Wheeler har også fremmet tanken at kvinner som kler seg ut som menn i ''[[Kjøpmannen i Venedig]]'', ''[[Som dere vil ha det]]'', og ''Helligtrekongersaften'' er representasjoner av William Shakespeares visjoner av sin sønn i håpet av sine døtre etter Hamnets død<ref name = wheeler/>. [[Bill Bryson]] har argumentert at Constances tale fra tredje akt av ''[[Kong Johan]]'' (skrevet på midten av [[1590-tallet]]) var inspirert av Hamnets død. I talen sørger hun over tapet av sin sønn Arthur.<ref>Bryson, Bill: ''Shakespeare''. New York: Atlas Books/HarperCollins, 2007. ISBN 0060740221</ref> Mange andre skuespill av Shakespeares har teorier som omhandler Hamnet. Disse omfatter spørsmål om en scene i ''Julius Cæsar'' hvor Cæsar adopterer Marcus Antonius som en erstatning for sin døde sønn er inspirert av Hamnets død, eller om ''Romeo og Julie'' er en tragisk refleksjon over tapet av en sønn, eller om Alonsos skyld over sin sønns død i ''[[Stormen]]'' er tilknyttet det samme<ref name = wheeler/>. Shakespeares [[sonett]] 37 kan også ha blitt skrevet som et svar på Hamnets død. Shakespeare sier i det, ''«As a decrepit father takes delight / To see his active child do deeds of youth / So I, made lame by fortune's dearest spight / Take all my comfort of thy worth and truth»''. Dog, om dette er en allusjon til Hamnet er den svært vag<ref name = honan/>.