Redigerer Halldis Neegaard Østbye (avsnitt)

== Politikk ==
{{Sitat|Det er innlysende at når landets egne borgere blir utsuget, utpint, flådd, hånet og sett ned på av et fremmed innvandrerfolk, som tar landet i besiddelse på en så utfordrende måte som det er jødens vis, så kommer til slutt en utladning. Vi opplever blodige progromer. Dette kan selvsagt heller ikke tenkes som en løsning av jødeproblemet.|Halldis N. Østbye (under psevdonymet ''Irene Sverd'') i ''Jødeproblemet - og dets løsning'' (1938)<ref name="jødeproblemet"/>|right}}
=== Før krigen ===
[[Fil:Vidkun Quisling og gruppe med sivilt kledde, trolig NS miljø, 1930-tallet..jpg|mini|[[Vidkun Quisling]] (med filthatt i midten), leder i [[Nasjonal Samling]] (NS), med Neegaard Østbye på sin høyre side og hennes ektemann [[Peter Østbye (skiprodusent)|Peter Østbye]] på sin venstre. Neegård Østbye ble med i NS i stiftelsesåret 1933, samarbeidet tett med Quisling 1935–40 og skrev bøker om ham på norsk og tysk. Ekteparet ble dømt for [[landssvikoppgjøret|landssvik]] etter [[andre verdenskrig i Norge|krigen]]. Foto fra 1930-årene. {{byline|[[Riksarkivet]]}}]]
Østbye meldte seg inn i Nasjonal Samling (NS) i 1933. Etter kort tid tilhørte hun partiets indre krets og ble partileder [[Vidkun Quisling]]s fortrolige.<ref name="Ukeadressa">Halldis Nergård: «Skipioner og Quisling-beundrer», ''Ukeadressa'', magasinbilag til ''[[Adresseavisen]]'' 29. juli 2011, side 28–31.</ref> Østbye betraktet Quisling som Norges redningsmann i kampen mot [[Bolsjevik|kommunister]] og jøder.<ref name="NRK2021" /> Østbye og ektemannen ble omgangsvenner av Quisling og hans kone Maria. Hun disponerte bil som Quisling benyttet under [[Stortingsvalget 1933|valgkampen i 1933]]. Samtidig var hun Quislings sekretær.<ref name="NRK2021" />

I 1934 ble Østbye propagandaleder i [[NS Kvinneorganisasjon]]. I 1935 ble hun utnevnt til leder for NS' presse- og propagandakontor i Oslo. Østbye skrev i 1938 ''Jødeproblemet og dets løsning'',<ref name="jødeproblemet"/> under [[pseudonym]]et '''Irene Sverd''', der hun hevdet at løsningen på «jødeproblemet» for Norges del var å nekte jøder adgang til riket, forbud mot blandingsekteskap og «utskillelse av alle skadelige jødiske elementer». Boken kom i ny utgave i 1942 og i 1943. Østbye bidro til å gjøre Nasjonal Samling [[Antisemittisme|antisemittisk]].<ref>[[Hans Fredrik Dahl]], [[Bernt Hagtvet]] og [[Guri Hjeltnes]]: ''Den norske nasjonalsosialismen: Nasjonal Samling 1933–1945'', Oslo: Pax, 1990, side 72–73. «Antisemittismen, som fikk en drivende talsmann i den sentrale partiorganisasjonen gjennom Halldis Neegård Østbye, Walter Fürsts etterfølger som propagandaleder, slo ut i full blomst.» (side 72), «Mer enn noen annen person i NS bidro fru Halldis Neegård Østbye (partiets propagandasjef) til å gi partiet preg av en rasistisk organisasjon.» (side 73).</ref><ref>Halldis Neegaard Østbye,  ''Jødeproblemet og dets løsning'', 2. utgave , 1939, side 8</ref>

Hun var NS-ledelsens [[feminist]], lojal mot Quisling fra 1933, men forbitret over å være avstengt fra sentrale posisjoner fordi hun var kvinne;<ref>[https://docplayer.me/5131513-Halldis-neegard-ostbye-1898-1980-alias-irene-sverd.html P.H. Midtgaard: NS-ledelsens feminist]</ref> [[kvinnehirden]]s anfører og [[redaktør]] for [[partiavis]]en ''[[Fritt Folk]]'', men som kvinne ekskludert fra viktige verv ved krigsutbruddet.<ref>[https://radikalportal.no/2017/12/08/totalitaer-politisk-korrekthet-ved-svenske-universiteter/ Fratatt NS-verv fordi hun var kvinne]</ref>

=== Under krigen ===
[[Fil:Vidkun Quisling Rolf Joergen Fuglesang Halldis Neegaard Oestbye Maria Quisling Gimle (Villa Grande) Bygdoey Oslo Norway ca 1941–1944 retouched lighter version of På Gimles terrasse. (8615478315).jpg|mini|Fra venstre Quisling, NS' [[kulturminister]] [[Rolf J. Fuglesang]], Halldis Neegård Østbye og [[Maria Quisling]] på [[Villa Grande|Gimle]], Quislings residens på Bygdøy utenfor Oslo 1941–1945.{{Byline|Riksarkivet, ukjent år}}]]

Neegård Østbye var sentral i Nasjonal Samling frem til 1940, men beholdt ikke samme posisjon under okkupasjonen.<ref name="NRK2021" /> I løpet av årene 1940–1942 ble Østbye fratatt alle verv. Hun mistet stillingen som [[redaktør]] i ''Fritt Folk'' og vervet som leder av Kvinnehirden. [[Gulbrand Lunde]] overtok i mai 1940 propagandaavdelingen. Vinteren 1944 kom Østbye tilbake i en formell posisjon som leder for nyopprettede [[Antikommunistisk Institutt]] (AKI), som ble lagt under [[Kulturdepartementet]]. Østbye ledet studiesirkler og holdt taler, og skrev propagandaskriftene.{{tr}} Da [[Adolf Hitler]]s død ble kjent skrev hun i ''[[Aftenposten]]'' (3. mai 1945) at Hitler som Jesus døde som martyr.<ref name="NRK2021" />

Det er uklart hvorfor hun mistet posisjon i begynnelsen av okkupasjonen. En forklaring er at hun var kvinne, en annen forklaring er at hun var for radikal for NS blant annet med sin intense antisemittisme.<ref name="NRK2021" />

Østbye var aktiv som skribent. Hun skrev ''Boken om Quisling, Englands stemme, Quislingsaken'' og [[sitat]]samlingen ''Quisling har sagt'' i fire bind. Dessuten påbegynte hun Nasjonal Samlings historie, som kom ut med ett bind før krigen sluttet. I 1941 ga hun ut propagandaskriftet ''Jødenes krig.'' I mars 1942 arrangerte hun også den [[antikommunistisk]]e utstillingen ''Bolsjevismen i praksis''.

=== Antisemitten ===
Ett av hennes råd til Quisling var at man fikk gå forsiktig frem for å løse «jødespørsmålet». Slike «tiltak» måtte gjennomføres «mest mulig i stillhet, og ''etappevis''», mente hun, liksom man «ikke skal mishandle en slått fiende, men at han om nødvendig skal skytes raskt og nådeløst». Om det som foregikk på [[østfronten (andre verdenskrig)|østfronten]]: «Den måten jødene blir behandlet på i [[Russland]] er delvis av den art, at jeg synes den nordiske rase nedverdiger seg selv ved det.» Østbye var opptatt av at «en viss menneskelighet bør der vises når dette kan skje uten skade for vårt folk».<ref>[[Øystein Sørensen]]: «NS-regimet og jødene», ''Historie og moral'' (s. 74-76), Dreyers forlag, ISBN 978-82-8265-533-0</ref> Et tiltak mente Østbye likevel hastet, ''arierloven'' (som ikke ble noe av), slik at «all videre raseblanding kan bli stanset» i likhet med «den jødiske innflytelse ved å sjalte jødene ut av offentlige stillinger».<ref>Øystein Sørensen: «NS-regimet og jødene», ''Historie og moral'' (s. 77)</ref>

Det er uklart hva som var opphavet til jødehatet hos Østbye. En mulig forklaring er vonde opplevelser i barndommen og dyrkingen av «det rene», hun ville rense verden<ref name="NRK2021" />

=== Etter krigen ===
Halldis Neegård Østbye og hennes mann Peter Østbye ble etter den tyske kapitulasjonen etterlyst og de forsøke (sammen med fostersønnen som var [[frontkjemper]]) å skjule seg på hytta i [[Rendalen]]. Da Peter Østbye ble syk reiste han ned i bygda for å få hjelp, der ble han gjenkjent, lokket i en felle og avhørt.<ref name="NRK2021" /> De ble tatt av [[hjemmefronten|hjemmestyrker]] i [[Rendalen]] 15. mai 1945.<ref>«Peter Østbye og Haldis Neegaard-Østbye arrestert», ''Aftenposten'', aftenutgaven 16. mai 1945, side 1.</ref> De oppholdt seg i en hytte i nærheten av Neegård der hun kom fra og mannskapet skjøt med automatvåpen mot hytteveggen for å få dem til å komme ut og overgi seg. Fostersønnen ble ansett som farlig og hjemmestyrkene løsnet derfor skudd.<ref name="NRK-2021">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/innlandet/xl/halldis-neegard-ostbye-fra-stor-elvdal-var-jodehater-og-quislings-hoyre-hand.-1.15511202|tittel=Halldis Neegård Østbye fra Stor-Elvdal var jødehater og Quislings høyre hånd.|besøksdato=2023-05-20|dato=2021-07-03|fornavn=Trond Ivan|etternavn=Hagen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> I desember 1948 kom saken hennes opp for [[Oslo tingrett|Oslo byrett]].<ref>«Haldis Neegaard Østbye forlangte radikal og usentimental forfølgelse av jødene. Iherdig nazist-propagandist for retten i dag», ''Aftenposten'', aftennummeret 20. desember 1948, side 1.</ref> Særlig oppmerksomhet ble rettet mot brevet hun 7. oktober 1942 skrev til Quisling om tiltak mot jødene i Norge<ref>Brevet er tilgjengelig fra [[Telemark Museum]]s [http://www.quislingutstillinga.no/utstillinga.html nettutstilling om Vidkun Quisling] {{Wayback|url=http://www.quislingutstillinga.no/utstillinga.html |date=20120424210011 }}, der det er tatt opp som del av tema [http://www.quislingutstillinga.no/jodehatns4.html jødehat/antisemittisme i Nasjonal Samling] {{Wayback|url=http://www.quislingutstillinga.no/jodehatns4.html |date=20080618053820 }}. Brevet kan [http://www.quislingutstillinga.no/dokumenter/brevostbye.pdf leses her] {{Wayback|url=http://www.quislingutstillinga.no/dokumenter/brevostbye.pdf |date=20071013025011 }}.</ref> (de [[Holocaust i Norge|norske jødene ble deportert til Auschwitz]] noen uker senere på høsten). I brevet gikk hun inn for at jødeproblemet måtte løses uten sentimentalitet og på samme måte som dyr måtte de ifølge Østbye drepes raskt og smertefritt. I rettssaken hevdet hun at brevet ble misforstått og at det gjaldt jødiske partisaner, mens jøder generelt skulle deporteres til egen stat - domstolen avviste dette som bortforklaringer.<ref name="NRK2021" /> Hun ble 22. desember 1948 dømt til syv års [[tvangsarbeid]]. Dommen kom på bakgrunn av verv i partiet, utfall mot jødene og tilfeller av [[angiveri]].<ref name="Ukeadressa" /><ref>«Haldis Neegaard Østbye dømt til 7 års tvangsarbeid», ''Aftenposten'', morgenutgaven 23. desember 1948, side 2.</ref>

Før hun ble innkalt til soning, hadde hun skiftet navn og reist utenlands med falskt pass.<ref name="Ukeadressa" /> Planen var å dra til [[Canada]], men hun havnet i [[Spania]] via [[Tanger]] og [[Irland]], der planene ble endret, og familien dro i stedet hjem til Norge.<ref name="Ukeadressa" /> Ønsket var å starte et nytt liv i Spania sammen med mannen og [[fosterbarn|fostersønnen]]. Fostersønnen ble alvorlig syk, så de reiste tilbake til Norge.<ref name="NRK2021" /> Hun ble tiltalt for å ha rømt med falskt [[pass]] og fikk fem måneders betinget fengsel.<ref>«Haldis Neegård Østbye i byretten. Tiltalt for passforfalskning», ''Aftenposten'', aftennummeret 4. november 1952, side 2.</ref> Østbye begynte soning av [[Det norske landssvikoppgjøret|landssvikdommen]]. Hun slapp ut av fengselet i 1953<ref name="Ukeadressa" /> etter [[benådning]]. Hun holdt fast ved sitt verdenssyn frem til sin død på [[psykiatrisk sykehus]] i 1983.<ref>[https://kilden.com/forestilling/jeg-vil-vaske-verden-ren/ Østbye fastholdt sitt verdenssyn]</ref> Østbyes skifabrikk gikk konkurs og han hadde en erstatningskrav på seg slik at familien var økonomisk ruinert.<ref name="NRK2021" />

[[Kilden Teater]] i [[Kristiansand]] satte i 2017 opp en forestilling om Østbyes liv.<ref>[https://vimeo.com/231340665 Østbyes liv som teaterstykke]</ref>