Redigerer Halikarnassos (avsnitt)

=== Tidligste historie ===
Stedet som utgjør Halikarnassos har lang historie. [[Arkeologi]]ske utgravninger viser menneskelig bosetning tilbake til minst rundt 1200 f.Kr. Mange sivilisasjoner har hatt sitt hjem her.<ref name="Bodruminfo">{{Kilde www |url=http://www.bodrum-info.org/English/history/index.htm |tittel=«Bodrum in ancient times» |besøksdato=2013-01-01 |arkiv-dato=2012-07-28 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120728003801/http://www.bodrum-info.org/English/history/index.htm |url-status=død }}</ref> Opprettelsen av byen hviler på flere tradisjoner, den fremste er at den ble opprettet som en [[Dorere|dorisk]] koloni, og figurer på mynter med avbildninger av [[Medusa]], [[Athene]], [[Poseidon]] eller [[trefork]]en, støtter uttalelsen at moderbyene var [[Troizen]] og [[Argos]] på [[Peloponnesos]].<ref name="Britannica">[http://www.1911encyclopedia.org/Halicarnassus «Halicarnassus»]   {{Wayback|url=http://www.1911encyclopedia.org/Halicarnassus |date=20130701013437 }}, ''Encyclopædia Britannica'' 1911</ref> Historikeren [[Herodot]], som selv var født i Halikarnassos i 484 f.Kr., uttalte at dorerne grunnla byen. Likevel har det nok vært flere folkeslag involvert, blant annet de stedegne folkene [[Karia|kariere]] og [[lelegere]] som allerede var i sørvestlige [[Anatolia]] da de gresktalende innvandrerne kom dit. Disse folkene blandet seg med den gresktalende.<ref name="Oxford">Steadman, Sharon R. & McMahon, Gregory (2011): [http://books.google.no/books?id=7ND_CE9If3kC&pg=PA23&dq=Halicarnassus+%2B+Carian+name&hl=no&sa=X&ei=huXiUPTQBOLm4QSjjYHwCA&sqi=2&ved=0CDoQ6AEwAA#v=onepage&q=Halicarnassus%20%2B%20Carian%20name&f=false ''The Oxford Handbook of Ancient Anatolia: (10,000-323 BCE)''], Oxford University Press, s. 22-23</ref>

[[Fil:herodotusstatue.JPG|thumb|[[Herodot]] er æret med en statue i sin fødeby Halikarnassos (dagens [[Bodrum]]).]]
[[Homer]] forteller at kariere hjalp til med å forsvare [[Troja]].<ref name="Bodruminfo"/> Innbyggerne synes å ha akseptert Anthes, en sønn av Poseidon, som deres legendariske grunnlegger, slik [[Strabon]] har nevnt, og de var stolte av tittelen ''Antheadæ''. Herodot hevdet vagt at ved et tidspunkt var hele vestkysten av Anatolia ([[Mysia]], [[Lydia]] og [[Karia]]) befolket av ett [[Etnisitet|etnisk]] folk som var inndelt i tre «brødrefolk», skjønt de to fremste byene i Karia ([[Milet]]os og Halikarnassos) hadde opplagt ulik etnisk sammensetning da den anatoliske vestkysten snakket tre særskilte gresk [[dialekt]]er, oppblandet med lokalbefolkningens språk.<ref name="Oxford"/><ref>''[[Iliaden]]'' hevdet at Miletos var betraktet som jonisk gresk av Herodot, mens Halikarnassos, som ikke er nevnt i ''Iliaden'', ble bedømt av Herodot som dorisk.</ref> To inskripsjoner fra Halikarnassos fra 400-tallet var på [[Jonisk|jonisk gresk]], ikke [[dorisk|dorisk gresk]], hvilket indikerer at byen hadde en mangfoldig eller endret etnisk sammensetning, og muligens årsaken til at byen ble ekskludert fra de hendelser i de doriske byene i nabolaget. Både kariske og greske navn opptrer sammen i inskripsjoner, noe som igjen støtter at byen besto av en etnisk sammensatt befolkning.<ref name="Oxford"/>

Fra tidlig av ble Halikarnassos medlem av [[det doriske hexapolis]] (seks byer) som også omfattet [[Kos]], [[Knidos]], [[Lindos]], [[Ialysos]], [[Kameiros]] (de tre siste på [[Rhodos]]), men ble senere utelate fra forbundet. Den grunnleggende årsaken var antagelig langt mindre trivielt enn den som er oppgitt, men kan ha vært den utløsende grunnen: medlemmene av forbundet deltok i felles festival, de triopiske leker i nærheten av Knidos, og Herodot forteller at en Agasikles tok hjem til Halikarnassos en pris som han hadde vunnet, men istedenfor å dedikere den slik skikken var til [[Apollon]]s tempel, tok han prisen med til sitt eget hjem.<ref>[https://www.gtp.gr/LocInfo.asp?IncludeWide=&InfoId=64&Code=EGRSDO41RODROD00090&PrimeCode=EGRSDO41RODROD00090&Level=10&PrimeLevel=10&LocId=11531&Entity=766 ''Ancient literary sources'']{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, www.gtp.gr</ref>

Tidlig på 400-tallet f.Kr. ble Halikarnassos underlagt herredømmet til dronning [[Artemisia I av Karia|Artemisia]].<ref>[https://runeberg.org/nfbb/0060.html Artemisia] i ''Nordisk familjebok'' (2. opplag, 1904)</ref> Artemisia var innfødt av byen, ble gift med en konge av Halikarnassos, hvis navn har gått tapt, og antagelig døde han kort tid etter, og deretter tok Artemisia selv tronen i egen rett som dronning. Halikarnassos' fremste fiende, øya [[Rhodos]], grep anledningen til å angripe byen da de mente at den var ledet av en svak kvinne. Artemisia viste seg som en dyktig militær strateg, lokket angrepet fra Rhodos i en felle og beseiret dem. Artemisia allierte seg deretter med [[Xerxes I av Persia]], og deltok med perserne i [[slaget ved Salamis]] i [[480 f.Kr.]] Her sto [[Perserriket|Persia]] og dets allierte opp mot et forbund av greske bystater, og hvor Artemisia sto fram som den første kjente kvinnelige kommandant som førte befalet av egen flåte.<ref>Kuhlman, Erika A. (2002): [http://books.google.no/books?id=VvmRG0f160MC&pg=PA30&dq=Artemisia+%2B+Halicarnassus&hl=no&sa=X&ei=wu7iUKrSLYzP4QThtoCADg&ved=0CDYQ6AEwAQ#v=onepage&q=Artemisia%20%2B%20Halicarnassus&f=false ''A to Z of Women in World History''], Infobase Publishing, s. 30</ref> Seieren ble gresk, og Xerxes som vurderte slaget fra land, skal ha bemerket at Artemisia var det eneste av hans folk som bidro positivt etter å ha ødelagt ni athenske [[trirem]]mer: «Mine menn har blitt kvinner, og mine kvinner har blitt menn».<ref>Herodot: ''Historier'', [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0126&layout=&loc=8.88.1 VIII, 88]</ref>

Om Pisindalis, hennes sønn og etterfølger, er det lite som er kjent. Etter perserkrigene gikk Halikarnassos inn i [[Det athenske sjøforbundet]]. Den neste som hadde makten i byen var tyrannen [[Lygdamis]]. I 457 f.Kr. var det et forsøk på et opprør mot ham, og en av opprørerne som ble drept var poeten [[Panyassis]]. Hans nevø, eller kanskje en yngre fetter, var [[Herodot]], den senere berømte historikeren. I løpet av opprøret (rundt 457 f.Kr.). ble Herodot tvunget til å flykte til Samos, antagelig begynnelsen på hans mange reiser.<ref name="Polis">[http://www.ancientworlds.net/aw/Places/Place/937710 «Greek Asia Minor's Polis of Halicarnassus»] {{Wayback|url=http://www.ancientworlds.net/aw/Places/Place/937710 |date=20080914032153 }}, ''The Hellenic World''</ref>