Redigerer Halfdan Nobel Roede (avsnitt)

== Teaterdirektør ==

Halfdan Nobel Roede hadde under oppholdet i Paris blitt interessert i byens kabareter, særlig de kjente ''Le Théâtre du Grand-Guignol'' og ''Le Chat Noir'' på [[Montmartre]]. Han var med på å etablere kabareten [[Chat Noir]] i inngangsbygningen til byens [[fornøyelsespark|Tivoli]] i 1912, sammen med [[Bokken Lasson]]. I 1919 overtok han Chat Noir og bygget lokalene om til kabareten ''Den røde Lykte'', med [[Herman Wildenvey]] som kunstnerisk leder. Til åpningen komponerte og skrev Roede en sang med omkvedet «Mesdames messieurs, pinadø, her skal lykten være rød ...». På de røde veggene i lokalet hengte han to store malerier av [[Henri de Toulouse-Lautrec]] som han hadde kjøpt i Paris i 1914. De var bestilt i 1895 av den kjente danserinnen «La Goulue» (Louise Weber) fra [[Moulin Rouge]], en venn av Toulouse-Lautrec, som reklameplakater for hennes friluftsscene i en fornøyelsespark i Paris. Her hengte han også opp Edvard Munchs frise fra [[Max Reinhardt]]s eksperimentalscene i [[Berlin]]. I 1923 måtte Roede stenge kabareten på grunn store underskudd, og kunstverkene ble solgt. De to store maleriene av Toulouse-Lautrec ble forsøkt solgt til [[Louvre]] i Paris, men museet avslo. De ble i stedet solgt til kunstgalleriet Barbazanges, som skar ut flere mindre bilder som var lettere å selge. Det førte til en offentlig skandale som tvang Louvre til å kjøpe alle bildene og lappe dem sammen. De er nå utstilt i [[Musée d'Orsay]].<ref>Ydstie, Ingebjørg: «Les cinémas-galeries d’art de Halfdan Nobel Roede», I: ''Edvard Munch, l'oeil moderne 1900-1944'', Utstillingskatalog Centre Pompidou, Paris 2011, s. 174-181</ref> 

Inspirert av sangeren og teatermannen ''Félix Mayol'' (1872–1941) startet han [[Mayol-teatret]] i Oslo i 1921, etter å ha kjøpt [[Universitetsgata]] 26, som [[Det norske Studentersamfund]] solgte i 1918. Han engasjerte [[Rudolf Rasmussen]] som kunstnerisk leder. Det gikk bra i noen år med kabareter og revyer. [[Per Aabel]] og [[Einar Rose]] debuterte her, [[Kirsten Flagstad]] medvirket, og [[Christian Sinding]] skrev musikk. Men også Mayol-teatret måtte stenge etter noen år, og Studentersamfundets gamle bygning ble solgt til [[Frydenlunds bryggeri]], som åpnet ølhallen «Humlen» i 1927