Redigerer Hafslo stavkirke (avsnitt)

== Stavkirken ==
Stavkirken i Hafslo var av typen treskipet langkirke, og opptegnelsene av kirken, som arkitekt [[Georg Andreas Bull]] (1829–1917) gjorde høsten 1854, viser at den ble reist med flathugne søyler.<ref name="Lidén (1981)"/> Den hadde i alt 18 søyler, syv på hver langside og to mellom hjørnestolpene på vestre smalside. Den hadde også uvanlig mange tverrbjelker over midtskipet. Stavkirken bar ikke spor av å ha vært rikt dekorert.

Kirken gjennomgikk flere om- og påbygginger. Ifølge en besiktigelsesrapporter fra årene 1661–1665 hadde kirken [[svalgang]]er langt sørveggen, klokketårn og to våpenhus, hvorav ett i tårnfoten og ett på sørsiden.<ref name="Hoff (2012)"/> Svalgangen og våpenhuset på sørsiden ble restaurert etter denne besiktigelsen.<ref name="Hoff (2012)"/> Det gamle koret ble erstattet av et nytt [[Lafteverk|laftet]] kor som nevnes i 1686.<ref name="Lidén (1981)"/> I 1692 nevnes det 8 nye vinduer, som kan ha blitt satt inn under vedlikeholdet i 1686.<ref name="Aaraas mfl. (2000)"/><ref name="Hoff (2012)"/> Koret ble hvelvet «med snedkerverk vel forsynet» i 1705–1707 og oppmålt til 15 x 12 alen (9 x 8 m) i 1722.<ref name="Brendalsmo (desember 2016)"/> Skipet, som hadde både vest- og sørportal, skal også ha fått ny hvelving på den tiden, og det ble siden målt til 22 x 15 alen (14 x 9 m) i 1722.<ref name="Brendalsmo (desember 2016)"/> To våpenhus er også omtalt. Da den ble revet i 1878 stod bare skipet og svalgangene igjen av den opprinnelige kirken.<ref name="Brendalsmo (desember 2016)"/> 

På en akvarell av stavkirken i Hafslo, gjort av [[Johannes Flintoe]] i 1819, kan det synes som om kirken har en oval kirkegård med et forholdsvis lavt steinsatt gjerde rundt seg. Det er imidlertid ikke spor etter gravsteiner på bildet. Den gamle prestegården synes i bakgrunnen.

I 1723 kom Hafslo stavkirke over i privat eie, som så mange andre kirker på den tiden.<ref name="Hoff (2012)"/> Da den nye kirkeloven trådte i kraft fra 1851 ble kirken for liten etter de nye kravene, men eieren så seg ikke i stand til å gjøre noe med problemet.<ref name="Hoff (2012)"/> I 1875 ble derfor eierskapet til stavkirken overtatt av [[kirkelyd]]en.<ref name="Hoff (2012)"/>

Hans-Emil Lidén (1929–2023), mangeårig medarbeider hos [[Riksantikvaren]] og ved [[Norsk institutt for kulturminneforskning]] og senere professor II i arkitekturhistorie og bygningsvern ved [[Universitetet i Bergen]], gjorde arkeologiske undersøkinger under gulvet på den nye kirken sommeren 1978. Da ble det funnet en del bygningsrester fra den gamle stavkirken. Disse er nå utstilte ved vestveggen på gallerigangen over våpenhuset i dagens kirke.<ref name="Hoff (2012)"/>

<gallery>
HAFSLO STAVKIRKE - an10071204164072.jpg|Grunnplan, langsnitt, tverrsnitt. FFnr 296 Hafslo stavkirke.{{foto|type=Illustrasjon|[[Georg Andreas Bull|G.A. Bull]] ([[Riksantikvaren]])}}
Hafslo stavkirke - an10071204164071.jpg|Grunnplan, Hafslo stavkirke.{{foto|type=Illustrasjon|[[Georg Andreas Bull|G.A. Bull]] ([[Riksantikvaren]])}}
Hafslo stavkirke - an10071204164069.jpg|Langsnitt, Hafslo stavkirke.{{foto|type=Illustrasjon|[[Georg Andreas Bull|G.A. Bull]] ([[Riksantikvaren]])}}
Hafslo stavkyrkje runer.jpg|Runeinnskrift fra gravstein ved Hafslo stavkirke. Innskriften er tydet som «...er er ioron : iarþaþ», på norsk: «Her er Jorunn jordet.»{{foto|type=Illustrasjon|[[Wilhelm Frimann Koren Christie|W.F.K. Christie]]}}
</gallery>