Redigerer Hafez (avsnitt)

== Poesi ==
Finn Thiesen mener at Hafez «forener [[dionysisk]] inspirasjon og skjønnhetsbegeistring med mystiske temaer og moralske emner, og besynger dessuten sin høyt elskede fødeby, [[Shiraz|Siraz]].» Thiesen sier også at budskapet i diktene er tvetydig, både fordi det er tilsiktet tvetydig, og fordi mange utgaver inneholder diktene med uriktig rekkefølge på versene. «Nettopp det at Hafez nesten aldri uttrykker seg direkte, og kun indirekte antyder hva som ligger ham på hjertet, gjør hans diktning universell og allmenngyldig. […] for meg handler ''Divân-e Hãfez'' først og fremst om kjærlighet. Kjærlighet i seg selv, uten hensyn til om den er sanselig eller åndelig, om den er guddommelig eller kjødelig. Eller om det er abstrakt kjærlighet […] til musikk, litteratur og tilsvarende lidenskaper. Det er kjærligheten som gir livet mening.»<ref name="ft">Sitater og resonnement fra Thiesens innledning til utgaven i serien [[Verdens hellige skrifter]], 2010</ref>

Hāfiz må ha hatt bred kunnskap innen teologi, filosofi, litteratur og historie. Gjennom symboler som nattergal, rose, sypress, vin og vertshus skildrer han ulike former for kjærlighet, og dertil samfunnskritikk og satire. Nattergalen symboliserer den elskende som alltid transformeres, ødelegges eller ruineres i kontrast til rosen som er symbolet på den elskede, den som alltid forblir, er vakker og ubøyelig. Dette blir beskrevet i et av hans vers: 

:''Rosen har blitt skjønnhetens venn og nattergalen er kjærlighetens venn.'' 
:''For rosen finnes det ingen forandring, men for nattergalen bare en forvandling.''

Med sin åpne symbolbruk har Hāfez fått en uensartet tilhengerskare. Publikum tolker hans poesi forskjellig, avhengig av egen livsfilosofi. Deriblant vil eksempelvis en geistlig kunne tolke munnskjenkens vin som et symbol på kjærlighet skjenket fra gud. Sagt på en annen måte er Hāfez´s poesi gjennomsyret av spirituell kjærlighet. På en annen side kan andre lese hans poesi og fornemme verdslig kjærlighet. 

Diktenes religiøse innhold er i beste fall tvetydig. «Når det overhodet var mulig å forvandle Hafez, denne forherdede synderen, til en muslimsk helgen, skyldtes det også diktverkets alt annet enn entydige karakter. Enkelte ghazaler er rett og slett fromme uttrykk for religiøs følelse, uten at man derfor trenger å klassifisere [hele forfatterskapet] som religiøs diktning.»<ref name="ft"/> Et mulig teologisk budskap i diktene er at han stiller opp kjærlighetens religion som en motsetning til å følge religiøse forskrifter. «Velger vi denne fortolkningen sier Hafez at når mørkemennene klarer å følge alle den ortodokse religions forskrifter, er det fordi de ikke elsker. Den som elsker klarer ikke å følge budene. […] Det var og er en utbredt oppfattelse blant [[sufi]]er og [[dervisj]]er at de er hevet over islams formelle påbud og forbud.»<ref name="ft"/>

Da Shiraz noen år senere ble invadert av Timur Lenk (1336–1405) skal det ifølge folketroen ha vært et møte mellom Timur Lenk og Hāfez. Timur Lenk skal ha bebreidet poeten for å ha skrevet diktet
:''Om den shiraziske tyrkeren ville tatt mitt hjerte i sin hånd,'' 
:''ville jeg for hennes føflekk i ansiktet gitt bort Samarkand og Bukhara.''

Dette er et av Hāfez' mest berømte dikt, og viser hvordan Hāfez forholdt seg til sin omverden. Han anså kjærlighet som mer verdifullt enn materiell rikdom. Timur Lenk kunne ikke forstå hvordan Hāfez kunne gi bort de to vakre byene [[Samarkand]] og [[Bukhara]] i bytte mot føflekken til en kvinne i fra [[Shiraz]]. Hāfez svarte: «Deres majestet, det er på grunn av slik sløseri jeg har havnet i fattigdom.»