Redigerer Hadrian IV (avsnitt)

==Som pave==
At Breakspears synes å ha vært «på rett sted til rett tid», i henhold til den pavelige bibliotekaren Bradford Lee Eden,<ref name="Eden_293"> Eden (2006), s. 293.</ref> var det som førte til at han ble valgt til pave lørdag 4. desember 1154,<ref name="Ullmann_237"> Ullmann (1955), s. 237.</ref> selv omhan også må har hatt eksepsjonelle kvaliteter, både for å nå rangeringen han hadde og vurdert på hans skandinaviske reise<ref>Duggan (2003a), s. 152.</ref> – eller som debn engelske munken [[William av Newburgh]] senere skrev, «opphøyd fra støvet for å sitte midt blant fyrster».<ref>Bolton & Duggan (2003), s. 273.</ref> Ifølge den italienske kardinal [[Boso (kardinal)|Boso]] (død 1178) måtte Breakspear tvinges «mot sin vilje» på den pavelige trone.<ref name="Twyman_49"> Twyman (2003), s. 49.</ref> Han tok navnet Hadrian IV, muligens til ære for [[Hadrian I]], som hadde æret [[Alban av Britannia|sankt Alban]],<ref>[http://www.katolsk.no/biografier/historisk/alban «Den hellige Alban av Britannia (d. ~209?)»], ''Katolsk.no''</ref> den første engelske [[martyr]]<ref>Robinson (2004), s. 355, note 243.</ref> og ga klosteret med dette navnet dets privilegier.<ref name="Bolton_75">Bolton (2003a), s. 75.</ref> Det var, antyder historikeren [[John Julius Norwich|Julius Norwich]], et «klokt valg, for en energi og kraft var desperat nødvendig».<ref name="Norwich_177">Norwich (1970), s. 177</ref> 

Et av hans første tiltak som pave var å forsøke å styrte [[Arnold av Brescia]], som ledet den anti-pavelige fraksjonen i Roma. Uroen som fulgte førte til mordet på en kardinal, og rett før [[palmesøndag]] [[1155]] gikk Hadrian til det drastiske skritt å plassere Roma under [[interdikt]]. Som følge av dette valgte senatet å sende Arnold i eksil. Paven og [[Fredrik Barbarossa|Fredrik I Barbarossa]] var samme år sentrale i å sikre at Arnold ble henrettet.

Pave Hadrian kronet Fredrik I i [[Peterskirken]] den [[18. juni]] 1155. Dette hisset opp romerne så til de grader at paven måtte flykte fra byen, og han kunne ikke vende tilbake før i november [[1156]]. Senere oppsto en konflikt mellom pave og keiser, som ser ut til å ha begynt med en uheldig oversettelse av et brev, som gav inntrykk av at paven så på Frederik som sin vasall. Dette ble oppklart gjennom et nytt brev, men skaden hadde skjedd og det vokste fram en stadig dypere mistro mellom dem. I august 1159 var Hadrian nær ved å [[ekskommunikasjon|ekskommunisere]] keiseren, men han døde 1. september i [[Anagni]], før dette kunne gjøres.

Hadrian ble gravlagt i Peterskirken.

I forbindelse med 850-årsjubileet for opprettelsen av Nidaros erkebispedømme la Norges statsminister [[Kjell Magne Bondevik]] på vegne av Regjeringen ned en krans ved Hadrians monument i kirkens krypt.<ref>[http://www.katolsk.no/nyheter/2003/09/18-0003.htm Bondeviks kransnedleggelse], ''Katolsk.no'' 18. september 2003</ref>