Redigerer Hadrian (avsnitt)

== Regent ==
Hadrians første fire regjeringsår var vanskelige. Det gikk rykter om at Trajan egentlig hadde utpekt en helt annen etterfølger, og før Hadrian kom tilbake til Roma, var fire tidligere konsuler og nære medarbeidere av Trajan blitt beskyldt for konspirasjon og henrettet. Etter dette fikk han aldri noe godt forhold til senatet. Mange var imot hans defensive fredspolitikk, som gikk ut på å oppgi de mest utsatte, nyerobrete provinsene i [[Mesopotamia]]. For å forsone seg med sine motstandere, gav han rike pengegaver og ettergav enorme gjeldsbeløp. Gjeldsbrevene ble brent på bål på Trajans forum ([[Trajans marked]]) for å skape trygghet. I alt tilbrakte Hadrian ti år av sin regjeringstid på reiser utenfor [[Italia]]. I selve Roma oppholdt han seg sjelden. Det var derfor viktig for ham å vise velvilje overfor byen som så så lite til ham, og han fornyet derfor de viktigste byggverkene på Marsmarken ([[Campo Marzio]]), samtidig som han skapte nye og bedre boligkvarterer i Roma og [[Ostia]]. Det var snakk om boligblokker i rettvinklete gater. Tre rektangulære ''insulae'' er gjenfunnet øst for Via del Corso ved Piazza Colonna.<ref>Hemming Windfeld-Hansen: «Pantheon og Hadrians fornyelse av Marsmarken», ''To gode keisere?'' (s. 200-201)</ref> På Marsmarken ruver fremdeles [[Pantheon]], som ble restaurert av Hadrian. 

For å beskytte [[romersk Britannia]] fikk Hadrian bygd en [[Hadrians mur|mur]] som beskyttelse mot [[Piktere|piktiske]] plyndringstokt i [[122]]. Denne muren var ment som en styrkedemonstrasjon og bevis på Romas storhet. Den var også en effektiv tollstasjon.

Fra [[132]] til [[135]] gjorde [[jøde]]ne opprør under Simeon bar Kokhba (= sønn av [[Stjerne]]n).<ref>[http://www.livius.org/ja-jn/jewish_wars/bk01.html Texts on Bar Kochba: Midrash Rabbah Lamentations]</ref> Hadrian druknet oppstanden i [[blod]], installerte en militærkoloni i [[Jerusalem]] og nektet jødene adgang til byen.<ref>Johan Henrik Schreiner: «Den historiske tradisjonen om Traianus», ''To gode keisere?'' (s. 185)</ref>

I likhet med sine to forgjengere, blir også Hadrian regnet som en klok person. Han fulgte på mange måter en rettferdig politikk og arbeidet for at lovens rettigheter skulle gjelde for alle. Han innførte et skattesystem som synes å ha vært rettferdig, og han forbedret [[slave]]nes kår betydelig. Han ses på som en av rikets beste keisere overhodet. ''Scriptores Historiae Augustae'' beretter: «Når han ledet rettsforhandlinger, hadde han ikke bare venner eller stabsfolk i sitt råd, men også jurister, og da særlig Juventus Celsus, Salvius Julianus, Neratius Priscus og andre som hele [[senat]]et hadde godtatt. Han bestemte at det ikke i noen by skal være tillatt å rive et hus for å flytte byggematerialene til en annen by. Han innrømmet barn av proskriberte en tolvtedel av deres formue. Anklager om majestetsforbrytelse lot han ikke slippe frem. Han avviste [[arv]] fra ukjente, og tok heller ikke mot arv fra kjente hvis de hadde barn. Han lovfestet at hvis noen gjorde skattefunn på egen grunn, fikk finneren beholde det. Hvis han fant det på annenmanns grunn, skulle han dele likt med grunneieren, og om han fant noe på offentlig grunn, dele likt med keiserens kasse. Han nedla forbud mot at slaveeiere drepte sine slaver, og påbød at de fikk sin dom av dommere hvis de fortjente det. Han forbød salg av slaver og tjenestepiker til halliker og [[gladiator]]trenere uten oppgitt grunn. Han påbød at frie menn som hadde ødet bort sitt gods, skulle piskes offentlig i amfiteateret og deretter slippes fri. Han avskaffet arbeidsleirer for slaver og frie menn. Han delte badene etter kjønn. Om en slaveeier ble myrdet i sitt hjem, påbød han at ikke alle slavene skulle utsettes for [[tortur]], bare de som hadde vært nær nok til å vite noe om mordet.»<ref>''To gode keisere?'' (s. 235)</ref>

Under Hadrian sluttet [[Roma]] gradvis å være et kultursentrum, [[gresk]] overtok som det intellektuelle hovedspråket, og ikke-kristen [[litteratur]] på [[latin]] gikk inn i en nedgangstid. Hadrian selv var lidenskapelig opptatt av gresk [[kultur]], selv om Dio Cassius forteller at han forbød lesning av [[Homer]].<ref>[[Jon Iddeng]]: «Juvenal», ''To gode keisere?'' (s. 110)</ref> Han besøkte [[Athen]] fire ganger etter at han ble keiser. Han gav byen en ny [[akvedukt]] og reiste flere byggverk der enn i Roma, slik at Athens sentrum nærmest ble dominert av hans [[arkitektur]]. Han lot oppføre et Pantheon, men i motsetning til Pantheon i Roma er ikke dette bevart. Like ved lot han bygge et [[bibliotek]] på 80 x 140 meter med et indre [[hage]]anlegg. Utenfor bymuren lot han oppføre et [[gymnas]] med hundre [[søyle]]r fra [[Libya]]s steinbrudd. I 131-132 innviet han et kolossalt [[tempel]] for [[Zevs]] som opprinnelig var påbegynt på 500-tallet f.Kr. [[Pausanias]] beretter at de greske [[koloni]]ene reiste en hel serie [[statue]]r av Hadrian foran tempelmuren; den aller største, en ren koloss, var reist av athenerne selv. Hadrian innstiftet også en panhellensk fest for Zevs, feiret hvert fjerde år med [[idrett]]sleker og tilreisende fra nær og fjern. Han tok i den forbindelse tilnavnet Olympios, som om han var det jordiske speilbildet av den olympiske Zevs.<ref>«Hadrianus og Athen», ''To gode keisere?'' (s. 175-6)</ref>