Redigerer Habsburgmonarkiet (avsnitt)

== Landområdene ==

{| class="toccolours" style="float: right; margin:0.5em 0 1em 1em; font-size: 85%; color:black; width:30em; max-width: 25%;" cellspacing="5"
| style="text-align: left;" |
;Habsburgernes områder

Den samling landområder Habsburgerne styrte over var i hovedsak delt i tre: de østerrikske arvelandene, kongeriket Böhmen og kongeriket Ungarn. Arvelandene hadde blitt etablert siden 1200-tallet gjennom erobringer, giftemål og arv; kongerikene Ungarn og Böhmen ble opprettet på 1000-tallet og kom under Habsburgerne i 1526 ved arv.<ref name=":1" />

Mens Ungarn var utenfor grensene for [[Det tysk-romerske rike]], var Böhmen og arvelandene innenfor.<ref name=":1" /> Etter [[freden i Utrecht]] i 1713, fikk Habsburgmonarkiet også kontroll over [[De spanske Nederlandene]], [[Kongedømmet Napoli]], [[Sardinia]], og deler av hertugdømmet Milano. Ved [[Polen-Litauens tre delinger|Polen-Litauens første deling]] i 1772, fikk monarkiet kontroll over store deler av [[Galicja]].<ref name="Hobson2015_83">Hobson 2015, s. 83</ref>

Innbyggerne i disse områdene hadde tre søyler å orientere seg etter for å se sin posisjon innen monarkiet: sentralstatlig, historisk og språklig/kulturelt.<ref>Hobson 2015, s. 84</ref> Befolkningen var fordelt over en rekke religioner ([[katolisisme]], [[protestantisme]], [[jødedom]] og [[islam]]) og språk ([[tysk]], [[ungarsk]], [[polsk]], [[rutensk]], [[rumensk]] og sørslavisk).<ref name="Hobson2015_83"/>
|}

Landområdene som ble styrt av Habsburg-familien endret seg mye gjennom århundrene, men kjernen besto av tre blokker:<ref name=":1" />

*'''Arvelandene''', som dekket det meste av dagens Østerrike, samt områdene nordøst i [[Italia]] og (før 1797) sørvest i [[Tyskland]]. Til disse kom i tillegg i 1779 [[Innviertel]] fra [[Bayern]]; og i 1803 bispedømmene [[bispedømmet Trent|Trent]] og [[bispedømmet Brixen|Brixen]]. Under Napoleonskrigene gikk flere deler av Arvelanda tapt, men alle ble gitt tilbake, sammen med [[erkebispedømmet Salzburg]], ved freden i 1815, bortsett fra Vorlande. Av provinser i Arvelandene finner vi: 
**[[Erkehertugdømmet Østerrike]] ([[Oberösterreich]]);
**[[Erkehertugdømmet Østerrike]] ([[Niederösterreich]]);
**[[Hertugdømmet Steiermark]];
**[[Hertugdømmet Kärnten]];
**[[Hertugdømmet Krain]];
**Havnebyen [[Trieste]];
**[[Istria]] (var en del av [[Republikken Venezia]] til 1797);
**[[Görz|Gorizia og Gradisca]];
***Disse landområdene blir ofte omtalt som [[Innerösterreich]] (norsk: Indre Østerrike).
**[[Grevskapet Tirol]] (men bispedømmene Trent og Brixen dominerte det som ble Sør-Tirol før 1803);
**[[Vorarlberg]] (egentlig flere provinser som først ble slått sammen på 1800-tallet);
**Vorlande, en gruppe områder i [[Breisgau]] og andre steder sørvest i Tyskland, som ble mistet i 1797 (områdene i [[Alsace]] ([[Sundgau]]) gikk tapt så tidlig som i 1648);
***Vorarlberg og Vorlande blir ofte omtalt som [[Vorderösterreich]] (landene foran Østerrike) og ble stort sett styrt sammen med Tirol. 
**[[Storhertugdømmet Salzburg]] (først etter 1805)
*'''[[Landområdene til den bøhmiske kronen]]''' – i starten bestod det av fem områder: [[Kongedømmet Böhmen]], [[markgrevskapet Mähren]], [[Schlesien]], [[Lausitz|Øvre og Nedre Lausitz]]. Den bøhmiske riksdagen ([[tsjekkisk]] ''zemský sněm'') valgte [[Ferdinand I av Det tysk-romerske rike]] som konge i 1526.
**Lausitz ble avstått til [[Sachsen]] i 1635.
**Det meste av Schlesien ble erobret av [[Kongedømmet Preussen|Preussen]] i 1740–1742 og restene ble værende under Habsburg som [[Østerriksk Schlesien|hertugdømmet Øvre og Nedre Schlesien]] (Østerriksk Schlesien).
*'''[[Kongedømmet Ungarn]]''' – Ungarn hadde mistet omtrent to tredjedeler av områdene sine til [[Det osmanske riket]] og fyrstene av [[Transilvania]], mens Habsburgmonarkiet hadde de vestligste og nordligste områdene kalt ''Kongelige Ungarn'' på den tiden. I 1699, mot slutten av [[de osmansk-habsburgske krigene]], kom nesten hele det tidligere kongedømmet under østerriksk styre, mens resten ble lagt til i 1718. Kongedømmet Ungarn inkluderte på det meste dagens [[Ungarn]] og [[Slovakia]], det meste av [[Kroatia]], [[Vojvodina]] i dagens [[Serbia]], [[fyrstedømmet Transilvania|Transilvania]] i dagens [[Romania]] og [[Karpato-Ruthenia]], et lite område i [[Karpatene]] i dagens [[Ukraina]]. Mellom 1718 og 1739 hørte også forskjellige områder på [[Balkan]], som områdene rundt [[Beograd]] og vestlige deler av [[Valakia]], til Habsburgmonarkiet, men ble tapt etter en mislykket krig med Tyrkia i 1739. Mye av området som grenset til Det osmanske riket ble skilt ut fra ungarsk styre og omgjort til [[Militærgrensen]], som ble styrt direkte fra Wien. 
**'''[[Kongeriket Kroatia og Slavonia]]''' bestod i starten av fire områder: [[Kroatia i Habsburgmonarkiet|Kroatia]], [[Slavonia]], [[Dalmatia]] og [[Bosnia]]. [[Kroatias parlament|Det kroatiske Sabor]] (parlamentet) valgte [[Ferdinand I av Det tysk-romerske rike]] som konge av Kroatia den 1. januar [[1527]]. Det kroatiske kongedømmet ble værende en del av Habsburgmonarkiet frem til [[Sabor]] erklærte selvstendighet den 29. oktober [[1918]]. Etter det kroatisk-ungarske kompromisset i 1868, ble det offisielle navnet på Kroatia '''Det treenige kongedømmet Kroatia, Slavonia og Dalmatia'''.
***Sentral-Kroatia: På 1500-tallet, etter at Slavonia og Bosnia kom under [[Det osmanske riket]] og Dalmatia under [[Republikken Venezia]], ble Sentral-Kroatia kalt ''Restene av restene av det en gang store kroatiske kongedømmet'' ([[latinsk]] Reliquiæ reliquiarum olim inclyti Regni Croatiæ).
***Slavonia: På 1500-tallet kom det under [[Det osmanske riket]]; ble frigjort og kom tilbake til Kroatia i 1718.
***Dalmatia: Mellom 1409 og 1420 tok Republikken Venezia det meste av Dalmatia, der det ble værende frem til republikken falt i 1797. Selv om Dalmatia ble erobret av [[Keiserdømmet Østerrike]] i 1815, nektet Østerrike å returnere Dalmatia til de sivile styresmaktene i Kroatia, til tross for mange innstendige bønner fra Sabor.
***Bosnia: I 1377 ble det selvstendige [[Bosnia-Hercegovina|kongedømmet Bosnia]] skilt fra Kroatia under [[Tvrtko Kotromanić|Tvrtko I]], men erobret av Det osmanske riket i 1463, mens [[Unionen mellom Kroatia og Ungarn|de kroatisk-ungarske kongene]] gjorde krav på Bosnia (også kalt [[Tyrkisk Kroatia]]) til Kongedømmet Kroatia. Bosnia ble værende under osmanerne til 1878, da det ble erobret av [[Østerrike-Ungarn]], men kom aldri tilbake til Kroatia, til tross for krav fra Sabor.
****[[Militærgrensen]] (Vojna Krajina) var en midlertidig sone langs grensen mot Det osmanske riket fra 1500-tallet. Det ble styrt direkte av de militære styresmaktene i Habsburgmonarkiet, og ikke av Kroatia. Det kom tilbake under sivilt styre i Kroatia i 1881.

Gjennom historien var også andre landområder under de østerrikske habsburgernes styre (enkelte ble styrt av andre grener i Habsburg-dynastiet):

*[[Hertugdømmet Serbia]] (1688–1691; [[Serbia (1718-1739)|1718–1739]]; [[Kočina Krajina-opprøret|1788–1791]]);
*[[De østerrikske Nederlandene]], besto av det meste av dagens [[Belgia]] og [[Luxembourg]] (1713–1792);
*[[Hertugdømmet Milano]] (1713–1797);
*[[Kongedømmet Napoli]] (1713–1735);
*[[Kongedømmet Sardinia]] (1713–1720);
*[[Banatet Temeswar]] (1718–1918) (inkludert [[Banat Krajina]]) (opphørte som en egen provins i 1778);
*[[Oltenia]] (1718–1739 (de facto, 1737), som Stor-voivodskap (noen ganger kalt '''Valachia Caesarea'''));
*[[Kongedømmet Sicilia]] (1720–1735);
*[[Hertugdømmet Parma]] (1735–1748);
*[[Kongedømmet Galicia og Lodomeria]], i dagens [[Polen]] og [[Ukraina]] (1772–1918)
*[[Hertugdømmet Bukovina]] (1774–1918);
*[[Ny-Galicia]], de polske landområdene, inkludert [[Kraków]], tatt i [[Polen-Litauens tre delinger|den tredje delingen av Polen]] (1795–1809);
*[[Venetia]] (1797–1805);
*[[Kongedømmet Dalmatia]] (1797–1805, 1814–1918);
*[[Kongedømmet Lombardia-Venetia]] (1814–1859);
*[[Kraków]], innlemmet i [[Kongedømmet Galicia og Lodomeria|Galicia]] (1846–1918);
*[[Vojvodina Serbia og Tamiš Banat]] (1849–1860) (bare provinser);
*[[Bosnia-Hercegovina]] (1878–1918).

Grensene til enkelte av disse områdene varierte i de periodene som er gitt her og andre ble styrt av forskjellige grener (secundo-geniture) av Habsburgfamilien. Huset Habsburg hadde også tittelen keiser av [[Det tysk-romerske rike]], fra 1438 til 1740, og fra 1745 til 1806.<ref name=":1" />