Redigerer H.C. Hansen (avsnitt)

== Politisk karriere ==
Han ble valgt inn på [[Folketinget]] i 1936, og satt der til sin død. Han arbeidet nært sammen med den senere statsminister [[Hans Hedtoft]], og avløste denne som partisekretær i 1939. Den tyske okkupasjonsmakten tvang ham vekk fra denne posten. Han satt i det illegale kontaktutvalget mellom politikere og [[Danmarks Frihedsråd|Frihedsrådet]]. 

I perioden 1943&ndash;1946 hevdes det at H.C. Hansen var [[spion|agent]] for [[USA]], med hensikt å informere om bl.a. danske handelsavtaler med [[Sovjetunionen]], og om Danmarks samarbeide med Tyskland under krigen.<ref>{{Cite news
 | url = http://dr.dk/Nyheder/Indland/2008/06/04/122849.htm
 | title =  Tidligere statsminister var spion for USA
 | author = [[Troels Jensen]]
 | publisher = [[DR Nyheder]]
 | date = 4. juni 2008
}}</ref>

I frigjøringsregjeringen i 1945 ble han finansminister, en post han fikk igjen under Hedtofts regjering fra 1947 til [[1950]]. 

I 1953 ble han utenriksminister, og da statsminister Hedtoft døde i januar 1955 var det naturlig at H.C. Hansen overtok regjeringslederansvaret, men han bevarte posten som utenriksminister inntil 1958. Han ble rammet av kreft, og døde i 1960. 

H.C. Hansen var med å føre Danmark inn i [[Atlanterhavspakten]], senere kalt [[NATO]], i 1949, og var en sterk tilhenger av samarbeidet med [[USA]] og de vesteuropeiske demokratiene.
Under forhandlingene om [[Vest-Tyskland]]s opptakelse i NATO i 1955 lyktes det H.C. Hansen med [[København-Bonn-erklæringene]] å sikre rettighetene for det danske mindretallet i [[Sydslesvig]]. 

Høsten 1957 var H.C Hansen med å innføre [[atomvåpen]] på dansk grunn, da han besvarte den amerikanske ambassadørens henvendelse om «ammunisjion av en særlig karakter» på [[Grønland]].
Grønland var på daværende tidspunkt et dansk [[amt]], og samme år hadde H.C. Hansens valgplakater slagordet «H.C. Hansen siger nej til atomvåben i Danmark»".<ref>{{Cite book
 | author = [[Erik Valeur]] og andre
 | title = Magtens bog
 | publisher = Aschehoug
 | year = 2002
}} Magtens Galleri, Arne Gaardmand</ref>

Han var sterkt antikommunistisk, og lot seg ikke kue av de store demonstrasjonene i 1956, da et meglingsforslag ble opphøyd til lov. Han var resultatorientert, og det var under hans regjering at [[pensjon|folkepensjonen]] ble innført i 1957.