Redigerer Høyrepopulisme (avsnitt)

==Mangfold==
[[Bilde:LePenBBR2005.jpg|upright|thumb|[[Jean-Marie Le Pen]] tilhører en eldre generasjon høyrepopulister{{byline|september [[2005]]}}]]
[[Fil:JoergHaider.JPG|thumb|x300px|[[Jörg Haider]]s parti [[FPÖ]] fikk opptil 27 % av stemmene i Østerrike. Bildet viser Haider iført [[Tracht|tradisjonelle]] [[lederhosen]] i 2006 under et møte i [[BZÖ]], et parti han dannet etter å ha splittet ut av FPÖ.]]
[[File:Donald Trump Laconia Rally, Laconia, NH 4 by Michael Vadon July 16 2015 19.jpg|thumb|alt=Trump speaking behind a brown wooden podium, wearing a dark blue suit and a red tie. The podium sports a blue "TRUMP" sign.|[[Donald Trump]] tilhørte USAs absolutte økonomiske elite lenge før han i 2017 ble innsatt som USA 45. president. Her i Laconia, [[New Hampshire]], juli 2015.]]
[[Fil:9.12 tea party in DC.jpg|thumb|[[Protest]]aksjoner mot [[skatt]]epolitikk kjennetegner enkelte høyrepopulistiske bevegelser. Her protestanter fra [[Tea Party -bevegelsen]] under skattebetalermarsjen i Washington i USA [[12. september]] [[2009]].]]
Som politisk ideologi spenner høyrepopulismen svært vidt (i den grad høyrepopulismen kan kalles en ideologi). Bevegelsene som regnes som representanter for høyrepopulismen er til dels sterkt uenige i spørsmål som har å gjøre med finans-, [[Velferdsøkonomi|velferds-]], religions- [[miljøvern|miljø-]], [[Militærvesen|forsvars-]] og [[utenrikspolitikk]]. Felles for dem er at de baserer seg på en forestilling om en grunnleggende konflikt mellom folket og eliten, der eliten truer folkets indre enhet, at de utfyller en protest mot [[modernisering]]sprosesser i samfunnet og at deres styrke ligger i svekkelsen av tradisjonelle politiske identiteter.<ref>Simonsen og Kjøstvedt, s. 8-11</ref> Typisk er også en mer eller mindre utpreget [[anti-innvandring]], selv om de fleste av dem ikke har det som enesak.

===Todeling?===
En forsker som Hans-Georg Betz mener høyrepopulistene knapt kan regnes som en homogen gruppe, men må inndeles i neoliberalistiske og nasjonalistiske.<ref>Hans-Georg Betz: The Two Faces of Radical Right-Wing Populism in Western Europe; http://journals.cambridge.org/action/displayAbstract?fromPage=online&aid=5314476&fileId=S0034670500018040
</ref>. Stridighetene i norsk Frp tyder på at denne todelingen også kan forekomme ''innen'' høyrepopulistiske partier. Før og under landsmøtet på Bolkesjø [[1994]] nedla det liberalistiske FpU seg selv (inntil FpU ble gjenopprettet etter vedtak fra Frp), og partikampene rundt [[2000]] «gjorde at enkelte av de mest markerte innvandringsmotstanderne ikke lengre var medlemmer av partiet.»<ref>{{Kilde www |url=https://www.frp.no/partiets-historie |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-08-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160105224346/https://www.frp.no/partiets-historie |arkivdato=2016-01-05 |url-status=død }}</ref>
Samtidig kaller Frp seg fortsatt et liberalistisk parti<ref>{{Kilde www |url=https://www.frp.no/hva-vi-mener/prinsipp-og-handlingsprogram |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2019-03-28 |arkiv-dato=2019-03-28 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190328194224/https://www.frp.no/hva-vi-mener/prinsipp-og-handlingsprogram |url-status=død }}</ref>.
<br />	 &nbsp; &nbsp; &nbsp; Om en godtar Betz' todeling, er heller ikke de nasjonalistiske høyrepopulistene noen homogen gruppe. Det har vært vanlig å hevde at de høyrepopulistiske partiene i Norden fremstod som mildere utgaver av den kontinentale typen<ref>Simonsen, s. 24</ref>. Og i enkelte østeuropeiske land har høyrepopulismen et barskere preg enn i Vest-Europa.<ref>http://www.vice.com/read/the-best-of-vladimir-zhirinovsky-russias-craziest-politician</ref>. Således er det vanskelig å tenke seg at medlemmene av for eksempel Dansk Folkeparti, Sverigedemokraterna eller Demokratene i Norge føler at de tilhører samme partifamilie som Jobbik, Zjirinovskij eller Ataka i Bulgaria.