Redigerer Høy- og senmiddelalder i Norge (avsnitt)

== «Norges storhetstid» ==
[[Fil:Md apr2004 4.jpg|thumb|left|[[Magnus Lagabøtes landslov]] var den første loven som gjaldt hele Norge.]]
{{utdypende|Norgesveldet}}
Tiden etter borgerkrigene er ofte kalt Norges storhetstid. På 1200-tallet nådde det norske riket sin største utstrekning. Fastlandsområdene inkluderte [[Båhuslen]], [[Jemtland og Herjedalen]]. I [[1261]] ble [[Grønland]] lagt under Norge, og i [[1262]]-[[1264]] [[Island]]. [[Færøyene]], [[Orknøyene]], [[Hjaltland]] ([[Shetland]]), Sudrøyene ([[Hebridene]]) og [[Man]] var også en del av det norske riket, men de to sistnevnte gikk tapt i [[1266]].

I [[1274]] fikk Norge en egen landslov, [[Magnus Lagabøtes landslov]]. Dette var den første loven som gjaldt hele landet, i motsetning til de tidligere landskapslovene, som bare gjaldt for én landsdel, slik at det var ulike lover i de forskjellige landsdelene. I tillegg ble [[Blodhevn|ættehevn]] forbudt. Forholdet mellom konge- og kirkemakt ble avgjort og formalisert med [[Sættargjerden]] i [[Tønsberg]] i [[1277]]. I lokaladministrasjonen ble [[lendmenn]] og [[årmenn]] avløst av [[sysselmenn]]. Hirden, som før hadde vært et omreisende krigerfølge, ble etterhvert mer som et [[hoff]] og et sivilt kongelig administrasjonsapparat.<ref name="NH_Orning" />