Redigerer Hønsehauk (avsnitt)

== Biologi ==
Arten måler 46–63 cm cm og er kraftig bygget med tydelig [[kjønnsdimorfisme|kjønnspreg]]. Hunnen blir betydelig større enn hannen (cirka 11–28% lenger og 50–90% tyngre) og kjønnene har forskjellige [[fjærdrakt]]er. Hunnen veier typisk {{nowrap|820–2 200 g}} ({{nowrap|758–1 210 g}} ''gentilis'' og ''atricapillus''), mens hannen gjerne veier cirka {{nowrap|517–1 110 g}} ({{nowrap|677–1 010 g ''gentilis'' og ''atricapillus''}}). Vingespennet utgjør omkring {{nowrap|89–122 cm}}, avhengig av kjønn.<ref name="Orta & Marks (2018)"/>

Fuglen foretrekker storvokst og gammel [[barskog]]. Den har korte, brede [[vinge]]r (vingespenn ca. 100–130 cm) og lang smal [[hale]] som gjør at den er godt egnet til styrtjakt og kan fly raskt mellom grener og trær.

[[File:Accipiter gentilis MHNT.ZOO.2010.11.84.2.jpg|thumb| ''Accipiter gentilis'']]

Redet er stort og plassert midt i treet og brukes ofte flere år på rad. Hannen bygger vanligvis redet alene. Hunnen legger eggene (vanligvis 2–4) sist i april eller i mai. De ruges (vesentlig av hunnen) i 35–38 døgn, mens ungene er flyvedyktige etter 35–40 døgn. I denne perioden bringer hannen mat til redet. Ungene vokser derfor opp på forholdsvis små byttedyr. De mates av foreldrene i ca. 70 døgn.

Arten jakter og eter andre [[fugler]] og mindre [[pattedyr]], fordelt på et stort antall arter. Hunnhauken kan ta større byttedyr enn den mindre hannen – som [[hare]], [[kråke]]r, [[skjære]]r og [[storfugl]]. Eller tar hønsehauken [[Musefamilien|mus]], [[ekorn]],  småfugl, [[trost]], [[duer]] o.l. Jaktmetoden er annerledes enn hos store [[falker]], som gjerne stuper ned mot byttet fra stor høyde. Hønsehauken pleier å sitte og lure etter bytte, for så å slå hurtig ned på det. Den flyr med kjappe vingeslag, avbrutt av glideflukt. Som regel holder den seg lavt i terrenget, mellom trærne. Over åpen mark følger den gjerne elvedrag og diker.

En måte å få observert hønsehauk på er å legge merke til kråker som lager spetakkel og jager mot et bestemt område.

Bestanden regnes som livskraftig, men avtar. Hønsehaukbestanden i verden er anslått til 1–10 mill., hvorav 4000–5400 i Norge.<ref>http://www.naturarv.no/cparticle243487-36879.html</ref> Den regnes som Europas 3. vanligste haukefugl, etter [[musvåk]] og [[spurvehauk]].