Redigerer Hølen (avsnitt)

== Historie ==

Det er gjort funn fra [[eldre steinalder]] i Hølensområdet, men det var først etter [[middelalderen]]s slutt at tettstedet oppsto. På [[1600-tallet]], det nøyaktige årstallet er ikke kjent, ble Hølen [[ladested]] under [[Christiania]] med egne tollrettigheter. Handelsvaren var særlig tømmer som ble fløtet ned Såna til [[Son]], hvor det ble lastet om bord på skip. I en lengre periode var det også mulig for [[Nederland|nederlandske]] flatbunnede kogger å seile opp elva for å laste tømmer direkte fra Hølen, som ser ut til å ha vært det eneste ladestedet som lå inne i landet. Rester av flere tømmerbruk er synlige langs elva. Det var i [[1688]] hele åtte [[oppgangssag]]er i Hølen, og syv av dem var i drift så sent som i [[1836]]. I praksis var ladestedene Son og Hølen gjensidig avhengige av hverandre; mesteparten av tømmeret som ble utskipet kom fra sagene i Hølen, og Son fungerte som felles havn og tollsted. I de senere år har den omkring 3 km lange stien langs elva blitt opprustet slik at den nå kan brukes for sykkel- og hestetrafikk. 

Under [[store nordiske krig]] etterlot [[Karl XII av Sverige|Karl XII]] en avdeling i Hølen, under oberstløytnant Erik Rydningsvärd. Styrken hadde ansvar for å drive inn skatten svenskekongen hadde fastsatt, tusen riksdaler for hvert sted. I Son klarte han bare å få tak i 21 riksdaler, fordi alle formuende hadde forduftet. Han støtte på samme problem i Hølen, og prøvde der å presse store deler av beløpet ut av Nils Tank, oldefaren til senere [[statsråd]] [[Carsten Tank]]. Men Tank forsvant med tjenestegutten og tok med seg sine 3&ndash;400 [[riksdaler]]. Både i Hølen og Son gikk bønder til angrep på svenskene, ansporet av appeller fra den dansk-norske kongen som ble lest opp i kirken. Ved et tilfelle ble Rydningsvärds menn møtt med så kraftig ildgivning at de måtte trekke seg tilbake med en død og tre sårede [[soldat]]er, og hestene deres måtte klare seg flere dager uten høy fordi soldatene ble beskutt så fort de gikk utendørs. Rydningsvärd forlot Hølen før kampene i Moss [[23. april]] 1716, hvor han ble tatt til fange.

I [[1837]] kom [[formannskapsloven]], som førte til at man kunne velge om Hølen skulle innlemmes i Vestby herredskommune, eller fortsette som en egen enhet. Både Hølen og Son forble egne kommuner. De to stedene hadde en tid felles [[formannskap]], men den [[27. august]] [[1847]] ble det ved [[kongelig resolusjon]] bestemt at Hølen skulle være en egen bykommune, og dette trådte i kraft [[1. januar]] [[1848]]. Byen omfattet omkring 130 mål og rundt 300 innbyggere. Det har ofte vært sagt at Hølen var Norges minste ladested, men dette er ikke riktig; både [[Hvitsten]] og [[Lillesand]] med henholdsvis 56 og 99 innbyggere var mindre. Men som [[kjøpstad]] var Hølen minst; ved folketellingen i [[1876]] hadde Hølen 266 innbyggere mot 427 i [[Stathelle]] som var nest minst, og i [[1910]] hadde Hølen bare 171 mot [[Åsgårdstrand]]s 370. 

I tiden som ladested hadde Hølen blitt temmelig velstående, og som by fikk stedet flere rettigheter. I [[1850]] hadde man de tidligere nevnte åtte sagbrukene, to møller, syv detaljhandlere, en brennevinshandel, to skreddere, fire skomakere, seks snekkere, tre smeder, en blikkenslager, tre garvere, en farver og en hattemaker. Det var totalt omkring 80 skattytere, hvilket var en høy andel for en så liten befolkning.

Fra 1847 hadde Hølen [[poståpneri]], som var et av de første i [[Follo]]. Det lå først i Røttergården, og ble i [[1870]] flyttet til Holterhuset (se nedenfor). I [[1943]], kort tid før sammenslåingen med Vestby, ble det opprettet postombæring i Hølen, med et postbud som var lønnet av kommunen. Dette ansvaret ble overtatt av Vestby kommune, som betalte for postombæring inntil Postverket tok over i [[1970]] og utvidet tilbudet til omegnen rundt Hølen. Et nytt postkontor ble åpnet i [[1962]]. På [[1990-tallet]] begynte Posten å legge ned mange kontorer, og for å redde Hølen postkontor ble biblioteket flyttet inn i samme lokaler. Biblioteket ble åpnet i [[1901]], og var opprinnelig bare et bokskap i skolestuen. I [[1908]] ble det plassert sammen med poståpneriet i Holterhuset, inntil det fikk egne lokaler i Kommunegården i [[1927]]. Deretter, fra [[1936]] inntil det ble flyttet til det nye postkontoret i [[1996]], var det plassert på skolen. 

[[Fil:Hølen Railroadbridge02.JPG|thumb|[[Hølensviadukten]] (Hølensbroa) i 2006, sett fra Lille Strandgate{{Byline|Chris Nyborg}}]]
[[Jernbane]]n kom til Hølen i [[1879]]. Viadukten, offisielt benevnt [[Hølensviadukten]], kjent lokalt som «Hølensbroa», stod ferdig i [[1878]] og ble testet med tunge grusvogner samme år før den kunne åpnes. Jernbroen ble bygget med [[pendelpilar]]prinsippet, der pilarene har et ledd ved foten og et ved toppen slik at de kan svinge med broens bevegelser og dermed minske belastningene på konstruksjonen. Da den ble åpnet av kong [[Oscar II]] hadde ikke passasjervognene nådd frem ennå, og kongen måtte ta til takke med en grusvogn som man hadde satt opp et telt på.

I [[1896]] ble Brennevinssamlaget opprettet som [[aksjeselskap]] ved [[folkeavstemning]]. Det betalte skatt til byen, og på grunn av en langt høyere omsetning enn forventet fikk kommunen store skatteinntekter. Hølen hadde i storhetstiden hele tre brennevinsutsalg; til sammenligning hadde [[Moss]] ingen. Etter en tids vurdering av hva disse pengene skulle brukes til, ble det bestemt at man skulle sette ned skattesatsen til halvannen prosent på inntekt og en promille på formue. Denne inntektskilden forsvant brått, da avholdsfolket vant en ny folkeavstemning i [[1913]]. Etter en avviklingsperiode ble samlaget nedlagt i [[1915]]. 

I [[1901]] hadde Hølen bare 167 innbyggere, og ifølge [[Nils Kjær]] vant samlagstilhengerne med en eneste stemme. Kjær bodde i det tørrlagte Son, og rodde jevnlig opp elven for å kjøpe drikkevarer i Hølen. Han spekulerte en del på hva som ville skje hvis den ene utslagsgivende stemmen i Hølen døde eller skiftet mening. Hølens huseiere tjente godt på skatteflyktninger fra andre kommuner. Opptil 20 personer leide samme rommet, der de stilte fra seg en [[koffert]] med private eiendeler som bevis for at de bodde i Hølen.<ref>Gunnar Kagge: ''Forbudstid'' (s. 40), forlaget Spartacus, Oslo 2016, ISBN 978-82-430-107-4</ref>

I perioden hvor samlaget fylte byens kasse, hadde flere selskaper etablert seg i Hølen for å nyte godt av den lave skatteprosenten. Trelasteksportøren og rederiet La Compania de Maderas kom i [[1912]], Essvik & Granvik i [[1914]] og dampskipsselskapet Klaveness året etter. I 1915, da samlaget hadde blitt nedlagt, stod disse selskapene for 87,2 prosent av skatteinntektene, mens innbyggerne slapp unna med i gjennomsnitt 12 kroner og 17 øre i utlignet skatt. Dermed kunne man fortsette med lav skatteprosent. 

Flere ønsket å slå seg ned i skatteparadiset, og løsningen var ''Pensjonatet'', eller Hjørne- og Antoniehuset som det egentlig het, et stort hus med hybelleiligheter der velstående personer satte inn en seng og en koffert med klær, og dermed kunne registreres som bosatt i Hølen. Også andre innredet hybelrom hvor kofferter ble parkert. Flere «skatteflyktninger» bygde seg også store hus i Hølen.

[[Fil:Hølen Roadsign.JPG|thumb|Veiskilt fra ca. 1928, da Riksvei 1 gikk rett gjennom Hølen sentrum. Monogrammet AFV midt på står for Akershus Fylkes Veivesen.{{Byline|Chris Nyborg}}]]
Ved siden av å slippe unna med lav skattesats betalte innbyggerne ingen kommunale avgifter, men fikk allikevel ny [[Hølen skole|skole]], innlagt strøm i alle hus allerede i [[1917]], god alderspensjon til alle over 70 år allerede fra [[1920]] og godt vedlikehold av veiene.

Hølen ble en selvstendig, administrativ enhet allerede i 1847 da området ble skilt ut fra Son som eget [[formannskapsdistrikt]] med 199 innbyggere.

[[1. juli]] [[1943]] ble Hølen kommune, som da hadde 228 innbyggere, slått sammen med Vestby med 3&nbsp;104 innbyggere. Vedtaket ble fattet av Quisling-ministeren [[Albert Viljam Hagelin]]. Etter [[andre verdenskrig]] ble alle politiske vedtak fattet under krigen underkastet ny behandling, men vedtaket om sammenslåing ble ratifisert av [[Stortinget]] i [[1946]]. Dermed var skatteparadistiden borte, og Hølens innbyggere måtte betale de 15 prosent Vestby kommune krevde. 

Befolkningstallet i Hølen falt etter [[andre verdenskrig]], men en del tilflytting i senere år har ført til ny næringsvirksomhet og en liten vekst i innbyggertallet. Av industri er det særlig Hølen Verktøyindustri, We-Pe Møbler og Sigma Elektronisk som har stått for mange arbeidsplasser. Av disse er det kun verktøyindustrien som er i full drift, mens møbelfabrikken er kraftig innskrenket og Sigma har flyttet ut. Hølen Næringspark er opprettet i We-Pe Møblers og Sigmas gamle lokaler.

Dagens Hølen omfatter også Såner, som tidligere var egen administrativ enhet &ndash; flere av de gamle grensesteinene er bevart. Hølens kirkested har ligget der siden minst [[1349]]. I [[1995]] ble Såner kirke påtent og totalskadd; en ny kirke ble reist på samme sted og innviet [[3. desember]] [[2000]]. En av arkitektene, Mette Nortvedt, er selv fra Hølen. Utsmykningen er blant annet av [[Dagny Hald|Dagny]] og [[Finn Hald]]. 

[[Fil:Hølen Broene01.JPG|thumb|De nye motorvei- og jernbaneviaduktene ligger utenfor selve Hølen]]
På begynnelsen av [[21. århundre|2000-tallet]] ble kloakksystemet, som til da hadde forurenset elva, oppgradert. Det hadde da lenge vært byggestopp i Hølen, men etter oppgraderingen, med rørledning til renseanlegg på [[Kambo]], kunne nybygging starte igjen, og pr. 2006 er to boligområder og flere tomter i sentrum klare til utbygging.

Stedet ligger ved den [[Fredrikshaldske kongevei]] (grunnlaget for [[Europavei 6]]), og ved den opprinnelige ruten til Smålensbanen ([[Østfoldbanen]]). I [[1996]] ble Østfoldbanen flyttet utenfor Hølen og [[Hølen holdeplass]] ble nedlagt. E6 ble i [[1998]] lagt om slik at det ikke lenger er direkte avkjøring til Hølen.