Redigerer Hærens Flyveskole (avsnitt)

== Utdanningen ==
I den første tiden var Einar Sem-Jacobsen ansvarlig for all flyinstruksjon, og førte elevene frem til internasjonalt flysertifikat. Den videregående opplæringen var organisert under Taktisk avdeling med rittmester Henrik M. Thaulow som sjef. <ref name=":0" />

Skolens første kull besto av kun fire elever: Premierløytnantene Trygve Klingenberg, Henrik Calmeyer Norby og Leiv Holmsen, og sersjant Bernt Hagen.<ref name=":1">{{Kilde bok|tittel=Luftforsvarets historie - bind 1: Fra opptakt til nederlag (juni 1912 - juni 1940)|etternavn=Henriksen|fornavn=Vera (red.) et.al.|utgiver=Aschehoug|år=1994|isbn=8203220681|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Grunnet svært begrenset tilgang på flymateriell - to FF 1 «Longhorn» og tre slitte motorer - rakk kun én av elevene å fullføre den praktiske flyveropplæringen, før materiellet havarerte. Disse fire første elevene ble hhv. nummer 2, 3, og 4 med norsk militært flyversertifikat. Sersjant Bernt Hagen fikk sitt i 1916 - nr. 15.<ref name=":3" /> Innen sommeren 1915 ble det produsert to nye fly - FF 2A «Shorthorn» - og det kom igang et nytt kull med fire elever også dette året.<ref name=":0" />
Fra 1. juli 1916 startet utdanningen av kull 3, som var åpnet for sivile søkere, og det ble avholdt første ordinære fulltallige kurs. Utdanningen var satt til ett år. I skoletiden fikk de gratis kost og losji, utrustning, og 50kr i måneden. For dette måtte elevene forplikte seg til fire år etterfølgende tjeneste, med inntil tredve dagers årlig tjeneste.<ref name=":0" />
=== Skoleåret for flyelever ===
En av aspirantene fra 1916, Rolf Helgeby, fortalte at allerede første kvelden fikk flyveraspirantene sin første flytur - opptil to minutter - de fikk sine uniformer, og sin høymadrass til flatseng i flyskur 3.<ref name=":0" /> Utdanningen startet først med en rekruttskole, og skoleåret var inndelt i fire perioder: Fra slutten av august til slutten av november ble det bedrevet instruksjonsflyvning, og prøver til internasjonalt flyversertifikat ble avlagt. I denne perioden ble elevene opplært til å selv foreta mindre reparasjoner, de fikk utdannelse i bruk av mitraljøse, trådløs telegrafi, artilleriobservasjon, gymnastikk. og kommandoføring. Fra begynnelsen av desember til slutten av februar var det teoretisk undervisning med eksamen. Deretter fulgte tre ukers luftskyteskole, og to-tre uker med verkstedspraksis.

Undervisningen for militært flysertifikat foregikk samtidig, sammen med gymnastikk, idrett, og kommando- og avdelingsføring.<ref name=":1" /> Elevene fikk også befalsutdanning dette første året. Den militære sertifikatprøven besto i 1917 av en todelt navigasjonstur på tilsammen 300km, med mellomlanding på Opphus nord av Rena; en triangeltur med mellomlandinger ved Arneberg i Solør og ved Lie på Toten; og tilslutt en rektangelflyvning.<ref name=":0" />
=== Speiderkurset ===
Fra 1917 startet speiderutdanningen, hvor de første elevene var offiserer fra Feltartilleriet. Utdanningen varte først én måned, men ble senere utvidet til tre og en halv, og så fire måneder. Ved denne siste utvidelsen ble også fagkretsen utvidet, og kurset ble etterpå benevnt Speiderskolen. Under utdanningen fikk elevene opplæring i observasjon fra luften, i dirigering av artilleriild, artilleriobservasjon, og i skyting med bevegelig maskingevær fra fly mot andre fly.<ref name=":1" /><ref name=":0" /> Det ble også avholdt feltmessige øvelser utenfor Kjeller, og flyvning fra feltstasjon.<ref name=":1" />
=== Mekanikerkurset ===
Allerede i mars 1913 ble to mekanikerlærlinger tatt opp til utdannelsen til flymekanikere, til verkstedet på Kjeller flyplass. Læretiden var syv måneder, og elevene hadde menig status under utdannelsen. Etter fullført kurs ble de ansatt som håndverkerunderoffiserer. Ved etableringen av Hærens Flyveskole i juli 1914 ble mekanikerkurset underlagt skolen.<ref name=":0" /> Kommandérsersjant, og senere kaptein, Johannes Nielsen ("Gamle-Nielsen") ble dens første sjef. Nielsen var forøvrig eneste ansatt som var ved mekanikerutdannelsen fra starten, og til 1940.<ref name=":1" /> Kurset ble samtidig med etableringen av Flyveskolen, organisert som egen skole, og Flyvemekanikerskolen ble navnet heretter. Utdanningen ble nå utvidet til toårig, med inntak av fire til seks elever annethvert år.<ref name=":0" /> Disse måtte på forhånd ha eksamen fra en teknisk skole, og på "Mekanikerskolen" fikk de videreutdannelse på motor, skrog, og instrumenter.<ref name=":2" />