Redigerer Hårpisk (avsnitt)

== Hårpisk i Europa på 1700-tallet ==
[[Fil:Antoine Pesne - Friedrich II. als Feldherr (1745).jpg|170px|thumb|Hårpisk var en del av den europeiske herremoten på 1700-tallet. Bildet viser [[Fredrik II av Preussen]] (1712-1786, konge fra 1740) som [[feltherre]] iført tidsriktig [[uniform]] med [[trekanthatt]] og piskeparykk, det vil si [[pudderparykk]] med lang, stram hårpisk i nakken.]]
[[Fil:Satirisk stik over riegels og lykke 1787.jpg|thumb|170px|Satirisk tegning av de danske samfunnskritikerne [[Niels Ditlev Riegels]] og [[Sigvard Lykke]]  [[1787]] i tidstypisk herremote og militæruniform med [[trekanthatt]], [[justaucorps]] med [[kokarde]] og piskeparykk med [[pompadur]].]]
{|
|[[Fil:Gensdarmes-Offizier 1806.jpg|thumb|140px|left|Offiser i det [[prøyssisk]]e [[kyrassér]]-[[regiment]]et ''Gensdarmes'' [[1806]] med ''Soldatenzopf'' i sein, kort variant.]]

På 1600-tallet var det blitt vanlig i Europa at menn i samfunnets overklasse bar [[parykk]]. En tid var det enorme, krøllete [[allongeparykker]] i ulike hårfarger, men formen og lengden på parykkene varierte og motene skiftet. På 1700-tallet overtok de hvite eller grå [[pudderparykk]]ene. Under [[rokokko]]en ble nakkehåret på disse gjerne samlet i en [[hestehale]] med en svart sløyfe. Nakkehåret kunne også samles i en hårpung, det vil si en tøypose eller et nett av [[silke]] og andre fine stoffer der mennene kunne samle håret for å unngå å pudre ned klærne. Fra omkring 1740 til 1800 var piskeparykker moderne, delvis etter militære forbilder. Det var pudderparykker med en lang hårpisk surret eller flettet stramt inn i et piske- eller hårbånd. Håret selv var sjeldent flettet, men kunne være pudret eller innsatt med fett slik frisyrene ellers ble farget og formet. Herreparykkene gikk helt av moten mot slutten av 1700-tallet, og ble bare beholdt av eldre, konservative herrer og i embetsdrakten for britiske advokater, dommere og biskoper. Hårpisk som del av eget naturlig hår ble likevel beholdt en kort tid inn på 1800-tallet, gjerne i en kortere variant.

I «Telerne i den norske hersoga» fra 1909 skriver [[Hans Reynolds]] om telemarkingenes rolle i den norske hæren fra 1600-tallet. Der forteller han blant annet dette om soldatenes uniformer på 1700-tallet: «Lenge bruka dei og haarpisk, som ei tid skulde naa til kjoleskjøtarne. Til parada puddra dei haaret med mjøl; til det var det ytt serskild av rikskassa.» Han skriver også om piskebånd: «I 1789 vart det send upp fraa Kjøpenhamn til nokre av kompanii i «Telemarkske regiment» 1078 haarband.»<ref>{{Kilde www |url=http://www.porsgrunn.folkebibl.no/bok/reynolds/telerne/telerne-03.html#note-02 |tittel=Hans Reynolds: «Telerne i den norske hersoga» (1909) |besøksdato=2008-10-06 |arkiv-dato=2021-06-14 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210614073812/https://www.porsgrunn.folkebibl.no/bok/reynolds/telerne/telerne-03.html#note-02 |url-status=yes }}</ref>

[[Ingeborg Møller]] beskriver i en biografi om den norske filosofen [[Henrich Steffens]] student- og universitetsmiljøet i København i 1802 slik:  «Der var eldre professorer med hårpisk i nakken og gullknappet stokk, unge studenter med viltre ’revolusjonslokker’, gamle embets-menn med parykk og snusdåser og iblandt noen ’videbegjærlige fruen-timmer’ i pelskantede kåper.»<ref>[http://www.antroposofi.no/fileadmin/ain/Frit_herske_den_forskende_Aand_i_Eders_Land_.pdf Om Henrik Steffens København-forelesninger tidlig på 1800-tallet] {{Wayback|url=http://www.antroposofi.no/fileadmin/ain/Frit_herske_den_forskende_Aand_i_Eders_Land_.pdf |date=20160307231656 }}</ref>

Både frisyrer og klær på 1600- og 1700-tallet var svært fargerike og overdådige sammenliknet med korrekt selskapsantrekk fra vår tid. Da oppstod også moter i moderne forstand og det var en mengde varianter og skikker som ble tatt opp og videreutviklet av overklassen. Av hårpiskliknende frisyrer kan for eksempel nevnes [[cadenettes]], en fransk betegnelse på korte eller lange [[dreadlock]]-liknende sidefletter som hang ned foran ørene og som særlig forekom i militærmoten i denne perioden. 
|}

=== Videre utvikling ===
[[Fil:Cornelius Zopf.JPG|thumb|160px|Tysk unggutt med lang hårpisk eller nakkeflette («rottehale») 2006]]
{|
|[[Fil:Long braid.jpg|thumb|140px|left|Moderne, vestlig kvinne med håret samlet i en uvanlig lang [[flette|nakkeflette]]]]

Litt forenklet kan en si at europeisk herremote ble mer nøktern og mindre fargerik etter [[den franske revolusjonen]] da [[knebukse]]r og parykker etter hvert ble erstattet av [[bukse|langbukse]]r, mørke [[dress]]er og kort hår. Gamle tiders draktskikker, sterke farger og effekter ble imidlertid beholdt, og videreutviklet, i de militære uniformsdraktene, blant annet for å fenge nye soldater og befolkningen ellers. Også hårmotene ble tidvis ekstreme, selv om hårpisker ikke kom tilbake før den langhårede moten på 1960-tallet førte til friere og villere «opprørsfrisyrer» for menn, som også kunne inneholde fletter. På 1980- og 90-tallet kom dessuten den forsiktige guttemoten med «rottehaler», en tust langt nakkehår på et ellers kortklipt hode.

Sammenliknet med mennenes frisyrer har den europeiske kvinnemoten vært mye rikere i samme periode. Kvinnenes lange hår har blitt satt opp og klippet i et utall varianter, også med bruk av fletter på forskjellig vis, selv om den tynne hårpisken ikke har vært et eget fenomen.
|}