Redigerer Hårarbeid (avsnitt)

=== Europa ===
I Europa er det mye som tyder på at hårarbeidet oppsto i Frankrike.<ref name="Sparr 4">Sparr, s. 4</ref> Landet var hovedsete for handel med menneskehår, her ble de fleste parykker laget, og det ble holdt store hårauksjoner.<ref name="Gauslaa 6">Gauslaa, s. 6</ref>

Etter 1789, det første året i [[den franske revolusjon]], ble det slutt med adelens overdådige [[pudderparykk]]er,<ref>{{kilde bok|forfatter=Snodgrass, Mary E.|tittel=World Clothing and Fashion : An Encyclopedia of History, Culture, and Social Influence|side=266|språk=engelsk|utgiver=Routledge|isbn=9780765683007|utgivelsesår=2014}}</ref> og parykkmakerne gikk magrere tider i møte. Kunnskapen deres om behandling av hår, og enkelte av apparatene de brukte når de laget parykker, kunne anvendes til å utvikle hårsmykkekunsten.

I 1867 var det 40 produksjonsverksteder for hårarbeider i Frankrike. Disse sysselsatte 50 tegnere og 500 kvinnelige medarbeidere til fremstilling av smykker og bilder av menneskehår.<ref name="Andersen 22">Andersen, s. 22</ref>

Den eldste kjente lærebok i håndverket ble publisert i Tyskland i 1818. [[Terminologi]]en i denne boken er i stor grad fransk.<ref>Björklund, s. 139</ref> Også i den svenske ''Konsten att göra hår-arbeten'' fra 1833, brukes begreper som tyder på at kunnskapen kommer utenfra, for eksempel: «garcettefläta», «engelsk fläta», og «tambour» om selve arbeidsbrettet.

I England er det bevart brosjer fra 1600-tallet,<ref name="Sparr 4"/> og her var hårsmykker populære til 1880-årene, også blant de kongelige.

I det 19. århundre måtte sørgende i Frankrike og England, spesielt kvinnene i overklassen, følge flere regler når det gjaldt antrekk og smykker, som skulle være diskrete. Smykkene var ofte laget av det svarte smykkematerialet [[jet (lignitt)|jet]] eller av den avdødes hår. Sørgetiden kunne vare opptil fire år.<ref>{{kilde www|forfatter=Bedikian, Sonia A.|tittel=The Death of Mourning: From Victorian Crepe to the Little Black Dress|publikasjon=OMEGA – Journal of Death and Dying|dato=februar 2008|nummer=57/1|side=35–52|språk=engelsk|url=https://www.researchgate.net/publication/5344273_The_Death_of_Mourning_From_Victorian_Crepe_to_the_Little_Black_Dress}}</ref> Hårsmykker var blant de få smykker [[Victoria av Storbritannia|dronning Victoria]] tillot hoffet å bære i sørgetiden etter at [[Albert av Sachsen-Coburg-Gotha|prins Albert]] døde i 1861.<ref>{{kilde bok|tittel=Greenwood Encyclopedia of Clothing through World History|bind=3|side=84|språk=engelsk|isbn=978-0313336652}}</ref> Selv bar hun sorg til sin død i 1901, men da hun i 1887 tillot bruk av sølvsmykker ved offisielle anledninger, regnet man sørgetiden for prins Albert som avsluttet, og bruk av hårsmykker ble etter den tid av mange sett på som smakløs.<ref>{{kilde bok|forfatter=Luthi, Anne Louise|utgiver=Shire|tittel=Sentimental jewellery|språk=engelsk|side=29|utgivelsesdato=2007|isbn=978-0747803638}}</ref>

I den romantiske, til tider sentimentale, [[viktoriatiden]] var hår både tegn på kjærlighet og respekt. Da interessen var på sitt høyeste, rundt 1840–60, var det nærmest en besettelse å eie, lage, eller gi bort hårlokker eller smykker og gjenstander av hår. Et kunstferdig portrett av dronning Victoria, i full størrelse og kun laget av menneskehår, gjorde stor suksess på [[Verdensutstillingen i Paris (1855)|verdensutstillingen i Paris]] i 1855.<ref>{{kilde bok|forfatter=Sherrow, Victoria|tittel=Encyclopedia of hair : a cultural history|side=147|utgivelsesår=2006|utgiver=Greenwood Press|isbn=0313-33145-6|språk=engelsk}}</ref> Dronningen besøkte utstillingen samme år som den åpnet, og var også i Versailles, der hun ga [[Eugénie de Montijo|keiserinne Eugénie]] et armbånd laget av sitt eget hår.<ref>{{Kilde www |url=http://university.langantiques.com/index.php/Hair_Jewelry |tittel=Antique Jewelry University om arbåndet av dronning Victorias hår |besøksdato=2016-06-19 |arkiv-dato=2016-07-12 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160712115640/http://university.langantiques.com/index.php/Hair_Jewelry |url-status=død }}</ref>

Det ble laget hele smykkesett av hår fra familiemedlemmer, kjærester eller venner, og populære dameblader oppfordret unge damer til selv å lage hårsmykker, for å sikre seg mot at uærlige forhandlere erstattet den elskedes dyrebare hår med verdiløst hår fra en fremmed.<ref name="Gitter 942"/>