Redigerer
Hår
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Hårets oppbygning == Den ytterste delen av hårskaftet er håroverhuden, også kalt ''kutikula'', den består av brede keratinflak som ligger taklagt i flere (5-15) lag. Dette kalles skjellaget. Mønsteret på skjellaget kan variere fra person til person, nesten som fingeravtrykk. Fiberlaget, også kalt ''korteks'', ligger innenfor håroverhuden og er bygd opp av keratin. Den innerste delen av hårskaftet er margen, eller ''medulla'', og inneholder runde celler som det ofte er luft i mellom. Den nederste delen av hårrota, som ligger rundt papillen, er neste dobbelt så tykk som resten av hårrota. Denne delen kalles hårløken.<ref>{{Kilde www|url=https://www.laroche-posay.no/site/pages/GlossaryPage.aspx?WordId=3783|tittel=Hårløk|besøksdato=2021-03-12|språk=no|verk=La Roche Posay Norway}}{{Død lenke|dato=juli 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Hvert hår sitter i en hårsekk. Hårsekken er en fordypning i huden. Overhuden er bare 0,2 mm tykk. Under overhuden ligger lærhuden; hårsekkene går 3-5 mm ned i dette hudlaget. På bunnen av hver hårsekk stikker papillen opp. Dette er en tapp med en «lue» av celler som stadig deler seg. De skyves oppover etter hvert som det dannes nye celler. Disse spesialiserer seg og blir til hår og til det ytre og indre rotkjede, som ligger inn mot hårrota. De cellene som ligger rundt papillen og deler seg og lager nytt hår kalles ofte vekstlaget eller grolaget. De store papillene har bedre vekstlag enn de små, de gir derfor tykkere og grovere hår enn små papiller. Jo fortere cellene deler seg, desto fortere vokser håret. Det er blodårer som leder inn til papillene. Disse forsyner cellene i vekstfasen med næring, bl.a. aminosyrer som cellene setter sammen til proteiner. Håret som er nederst i hårsekken er mykt, dette blir stivere etter hvert som det vokser opp gjennom hårsekken. Like over vekstlaget på papillen er det noen store, svarte celler med mange lange utløpere. Det er melanocytter. Disse cellene lager fargede melaninkorn, som andre celler tar opp fra utløperne slik at håret får farge. Melaninkornene ligger i cellene i fiberlaget (særlig den innerste delen). I melanocyttene er det et enzym som lager malanin av [[tyrosin]], som er en aminosyre. Tyrosin finnes i de proteinene vi spiser, og fraktes til melanocyttene med blodet. Etter hvert som håret vokser gjennom hårsekken hvor veggene blir det smurt av talg (talg = ''sebium'' på latin). Talg inneholder fettstoffer og fettsyrer og er svakt sur. Det er derfor håret får en naturlig surhetsgrad eller pH-verdi. Denne ligger mellom 5 og 6. Når man vasker håret med [[sjampo]] eller utsetter det for andre kjemikalier, vil det få samme surhetsgrad som løsningen rundt det har. Derfor vaskes håret ofte med en sur løsning til slutt (f.eks. balsam), slik at skjellene skal legge seg tett sammen. Dette får håret til å se blankt ut etter behandling. Håret har tre livsfaser: anagen (vekstperiode), catagen (hvileperiode) og telogen (avfall) fase.<ref name=":0" /> Det enkelte hår har vekstperioder av forskjellig varighet – fra 2 til 7 år, med 4 år som gjennomsnitt.<ref name=":0">{{Kilde bok|url=https://books.google.co.jp/books?id=gUEct0Dxt2IC&pg=PA18&lpg=PA18&dq=hairs+100000&source=bl&ots=sldwxPrCuC&sig=ACfU3U1pp6lwluWXFfDxK7Cz-7EJ82RYJw&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwiK1fzTwILqAhVLc3AKHa1EBB0Q6AEwBHoECAkQAQ#v=onepage&q=hairs%20100000&f=false|tittel=Our Long Hairitage: Bringing Peace and Health to Your Head|etternavn=Sigler|fornavn=Roger|dato=2011-06-07|utgiver=WestBow Press|isbn=978-1-4497-1481-9|språk=en|side=15}}</ref> Når håret nærmer seg slutten av en vektsperiode vil glasshuden som binder hårløken til papillen forhorne seg og briste. Fra glasshuden forhorner seg og frem til håret løsner fra papillen kan det ta om lag én måned. Papillen kommer da inn i en hvileperiode hvor den krymper inn. Denne perioden kan vare i 3–4 måneder før den friskner til igjen. Det er vanlig å miste 30-100 hodehår per dag.<ref name=":0" /> Hårmengden varierer fra persom til person. På issen har vi om lag 170 hår per kvadratcentimeter. Et menneske har mellom 100 000 og 150 000 hår på hodet.<ref name=":0" />
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2020-06
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon