Redigerer Håkon Kyllingmark (avsnitt)

== Politisk arbeid ==
Kyllingmarks politiske karriere begynte allerede i 1945, da han ble innvalgt som medlem av bystyret i Svolvær på en borgerlig fellesliste. Han meldte seg nokså snart inn i Høyre og fikk raskt en rekke tillitsverv i Unge Høyre, i Svolvær Høyre og i Nordland Høyre.

Ved stortingsvalget i 1953 ble Håkon Kyllingmark innvalgt på [[Stortinget]] fra Nordland fylke, noe som ble begynnelsen på en karriere i storting og regjering som varte helt frem til stortingsvalget i 1981, da han trakk seg tilbake fra aktiv politikk.

Håkon Kyllingmarks navn er først og fremst knyttet til samferdselspolitikken. Med unntak av et par år i sjøfarts- og fiskerikomiteen var han gjennom hele sin tid på Stortinget medlem av samferdselskomiteen. Likevel var det kanskje som [[samferdselsminister]] i [[Per Bortens regjering|regjeringen Borten]] fra 1965 til 1971 at Håkon Kyllingmark ble en kjent samferdselspolitiker. Mest kjent ble han nok for utbyggingen av [[Kortbaneflyplass|kortbanenettet]], som kom til å revolusjonere norsk [[luftfart]].

Allerede i 1958 ble Håkon Kyllingmark valgt til 2. viseformann i Høyre, en posisjon han hadde helt frem til 1970. Deretter var han i mange år medlem av Høyres sentralstyre. I 1958 ble han også valgt til medlem av Høyres gruppestyre. I perioden 1973–1981 var han nestformann i stortingsgruppen.

Kyllingmark var forsvarsminister i [[John Lyngs regjering]] 1963. 

Håkon Kyllingmark var engasjert på en rekke områder. Han var styreformann i Kommunalbanken, medlem av representantskapet i [[Norges Bank]] og andre varamedlem (1982–1987) til [[Den Norske Nobelkomite]], og hadde sentrale verv i [[Det Norske Luftfartselskap]] og i [[SAS]].