Redigerer Håkon Grjotgardsson Ladejarl (avsnitt)

==Håløygjarlenes flytting til Trøndelag==
Hålogalendingen [[Ottar fra Hålogaland|Ottar]] har i sin beretning til den engelske kong [[Alfred den store]] gitt et utfyllende bilde av nordlendingenes utfordringer på 800-tallet. De nordnorske stormennenes utbytte fra primærnæringer, spesielt jordbruk og dyrehold, var små. Men skattlegging av og handel med finnene ([[samene|samer]]) ga enorme inntekter, spesielt i form av skinnvarer som var kostbare handelsvarer lenger sør. De stormenn som klarte å utruste handelsfartøyer sørover til de store markedene (Ottar selv dro til Slesvig), tjente store penger. Det var imidlertid farefullt å dra med handelsskip langs norskekysten. I denne tida var «''hver vestlandsk stormann sjørøver av profesjon''»<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Holmsen, Andreas (1906-1989) | utgivelsesår = 1977 | tittel = Norges historie: fra de eldste tider til 1660 | isbn = 8200032442 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006082500029 | side = 133}}</ref>, og det var viktig for den nordlandske jarleætta å skaffe seg kontroll sørover.

Sannsynligvis var det på denne bakgrunn at Håkons far Grjotgard etablerte sitt hovedsete i Selva hvor han kunne kontrollere innløpet til Trondheimsfjorden med de rike jordbruksbygdene. Også herfra ble det drevet handel med [[friserne]] i Nordvest-Tyskland, og dette falt godt inn i håløygjarlenes forretningside.

I denne situasjonen møter Håkon den østnorske kong Harald Hårfagre. Historikeren [[Andreas Holmsen]] hevder at de to storhøvdingene dannet et forbund med felles interesser: Håkon ble Haralds mann i Trøndelag og fikk et solid fotfeste på Lade mens Harald dro til Vestlandet og  tuktet småkongene der, noe som var en solid allianse til begges fordel. For å besegle alliansen giftet Harald seg med Håkons datter Åsa.