Redigerer Håkås (avsnitt)

==Håkås Nordre==

[[File:Theodor Christian Haagaas.jpg|thumb|upright|Saugbrugsforeningens sagbruksbestyrer [[Theodor Christian Haagaas]] (1823–1899) var fra Håkås Nordre]]
[[File:Haagaas logo.svg|thumb|upright|Logo for privatskolen [[Haagaas Artiumskursus]] på [[Frogner]] i [[Oslo]] brukt av skolens [[russefeiring|russ]]. Logoen er en humoristisk tolkning av Haagaas-navnet som «H-[[gjess|gås]]»; navnet betyr egentlig «haukås»]]
Håkås Nordre (gnr. 172, bnr. 1) var hovedsakelig eid av samme slektskrets senest fra 1555 til 1879, men gikk ofte i arv gjennom kvinneledd. Den første kjente eieren er Aslach på Håkås Nordre, som nevnes i 1555 og som bodde på Håkås Nordre i 1574. Sønnen Einer Aslachsen (1565–1637) på Håkås Nordre og sønnesønnen Aslach Einersen (1600–1686) eide begge betydelig jordegods med parter i mange gårder i distriktet. Ved skiftet etter Aslach Einersen eide han parter i ni gårder på til sammen 7 skippund og 13½ lispund. Håkås Nordre er den klart største av Håkås-gårdene, med en skyld av 15,41 mark per 1914. På 1900-tallet omfattet Håkås Nordre 300 dekar dyrket jord som var [[leirjord]], dvs. den mest produktive form for landbruksjord. I tillegg hørte 300 dekar produksjonsskog og 300 meter strandlinje langs Øyeren til gården. Det nåværende våningshuset ble bygget ca. 1764.

Håkås Nordre ble i første del av 1800-tallet overtatt av Thor Christensen (1793–1863) og Anne Taraldsdatter (1797–1867). Anne Taraldsdatter var datter av storbonden på nabogården [[Bjørnstad|Bjørnestad]] og Kari Jørnsdatter (f. 1774), som igjen var datter av eier av Håkås Nordre Jørn Jonsen (f. 1744) og etterkommer etter Aslach nevnt over og andre tidligere eiere av alle de tre Håkås-gårdene. Fra Thor Christensen og Anne Taraldsdatter stammer bl.a. sønnen, sagbruksbestyrer i [[Saugbrugsforeningen]], datidens største norske sagbruk, [[Theodor Christian Haagaas]] (1823–1899), hans sønn, lektor og privatskoleeier [[Theodor Haagaas]] (1873–1961), som grunnla [[Haagaas Artiumskursus]] i Oslo, og dennes datter, medgrunnlegger av Nansenskolen, motstandskvinne og redaktør [[Henriette Bie Lorentzen]] (født Haagaas). Theodor Haagaas (1873) var også morfar til arbeids- og velferdsdirektør [[Joakim Lystad|Joakim Theodor Haagaas Lystad]]. Fra Theodor Haagaas stammer også en gren av den franske [[adel]]sslekten [[Tabouillot]], som har navnet Haagaas. Sagbruksbestyrer Theodor Christian Haagaas (1823) var også far til Valborg Haagaas, gift med administrerende direktør i [[Skogeierbanken]] [[Halfdan Emil Groth]], og hun var mor til forleggeren [[Henrik Groth]]. Theodor Christian Haagaas var videre far til Anna Marta Haagaas (f. 1867), gift med [[major]] Karl Johan Kristensen (1862–1926), og de var foreldre til Nora Marta Kristensen, gift med cand.jur. Fredrik Severin Schjander (sønn av Kristiania-bohemen [[Nils Johan Schjander]]), til Else Kristensen, gift med arkitekt Fredrik Grønvold Barth, og til [[rittmester]] Arne Kristensen, gift med operasangerinnen Ingeborg Sandvik (søster av [[Ole Mørk Sandvik]]). Thor Christensen og Anne Taraldsdatter var også foreldre til Johan Thorsen Haagaas (1827–1879), som ble gårdens siste eier fra denne familien, og til gårdbruker og sparebankdirektør Jens Christian Haagaas (1841–1889), Hobøl Nedre (i Enebakk), som var far til cand.jur. og dommerfullmektig i Nedenes Sverre Haagaas (1872–1903) og til handelsagent Thoralf Haagaas (f. 1865).

Etter Johan Thorsen Haagaas' død satt enken med gården, til den ble solgt til Iver Holter, som solgte den til Julius Carlsen i 1896. Carlsen hadde en rekke verv i bygda, som medlem av herredsstyre, ligningsnevnd, fattigstyre m.v. Hans etterkommere, som tok navnet Haakaas, eier i dag gården.