Redigerer Gylvaginning (avsnitt)

== Forløper for romantikken ==
Det kan bli argumentert at Snorre benyttet dette narrative grepet som et redskap for trygt å dokumentere en forsvinnende og hovedsakelig [[muntlig tradisjon]] innenfor en [[Kristendom|kristen]] kontekst. Det gjelder de kapitler, som muligens er senere tilføyelser, hvor Snorre i god [[Middelalderen|middelalderånd]] forsøker å forklare de norrøne gudene som konger og helter som var flyktninger fra [[trojakrigen]] og som etter en lang reise slo seg ned i [[Norden]]. I moderne [[religionshistorie]] tillegges disse uriktige forklaringene ingen vekt og har heller ingen betydning for [[mytologi]]en. [[Gro Steinsland]] kaller det «et 800 år gammelt «narrespill» satt i scene, en gedigen skøyerstrek, regissert av Snorre Sturlason».<ref>Aftenposten: ''[http://tux1.aftenposten.no/meninger/kronikker/d176403.htm Heyerdahls og Odins «narrespill»]  {{Wayback|url=http://tux1.aftenposten.no/meninger/kronikker/d176403.htm |date=20110716233921 }}'', 24. november 2000</ref> Snorre er totalt sett sjelden misjonerende for et kristent syn og lar de førkristne fortellingene stå ukommentert.

[[Asbjørn Aarnes]] har i boken ''Lyset i nord''<ref>Aarnes, Asbjørn (2008): ''Lyset i nord''. Vidarforlaget. ISBN 978-82-7990-064-1</ref> argumentert for at ''Gylvaginning'' var en forløper og en inspirasjonskilde for den [[Europa|europeiske]] [[romantikken]]. Snorres ''Edda'' ble gjort tilgjengelig for et større europeisk publikum gjennom [[sveits]]eren [[Paul Henri Mallet]]s [[fransk]]e oversettelse av «Gylves synkverving» fra [[1756]]. På grunn av sin betydning for romantikken kan Snorres verk betraktes som likestilt i betydning på den moderne vestlige bokkultur som ''[[Det gamle testamente]]'' og [[Homer]]s [[epos]] ved at det kan tilkjennes den samme [[paradigme]]formende funksjon<ref>Omtale: [http://www.op.no/kultur/anmeldelser/article3583774.ece Søkelys på Snorre]</ref>