Redigerer Gutorm Gjessing (avsnitt)

== Politisk virke ==
I 1946&ndash;1947 var han i [[USA]] som [[Rockefeller-stipend|Rockefeller-stipendiat]]. Her ble det igangsatt en politisk bevisstgjøringsprosess:
 
«Jeg tok til å tvile alvorlig på bærekrafta av våre vestlige, kapitalist-demokratiske system» – og: «Det er blitt klarere og klarere for meg at etnografien (antropologien) ikke kan stå likegyldig overfor utviklingen i de «rike landene», med fremveksten av multinasjonale gigantkonsern og den intense offensiven disse konsernene, storindustrien og finanskapitalen har satt inn for å bevare og styrke de økonomiske og dermed Vestens politiske privilegier i de «U-landene» som jo alltid har vært vårt viktigste arbeidsfelt. Fortsetter faget å se bort fra disse fenomenene, er det ikke i pakt med virkeligheten.» 

Gjessing var alltid politisk bevisst og gikk i en stadig mer [[radikal]] retning. Han var for eksempel med på å starte [[Sosialistisk Folkeparti]] sammen med [[Finn Gustavsen]], [[Knut Løfsnes]] med flere. Han var i en periode formann i antikrigsorganisasjonen [[Folkereisning mot krig]].

=== Samiske problemstilligner ===
I problemfeltet [[samer|same]]/nordmann og samespørsmål generelt, helt fra [[Tromsø]]-tiden og til sin død, var han engasjert. I [[1951]] fikk han overført Etnografisk museums samesamling til [[Norsk folkemuseum]] ut fra resonnementet at samene skulle være likeverdig representert i vårt sentrale nasjonalmuseum. Han var medlem av samekomiteen av [[1956]].  

Gjessing startet et arbeid med å kartlegge norsk kolonialisme i sameland i boken ''Norge i Sameland''. Han mente at kolonialismen hadde startet allerede i jernalderen. Den finske historieprofessoren Kyösti Julku (1931–2007) gikk i 1968 så langt som å snakke om et folkemord på samene. Han var for øvrig pådriver for økt interesse for samisk historie i Finland. Den norske etnografen og arkeologen. I Sverige sammenlignet historikeren Magnus Mörner (1924–2012) samenes opplevelser med det urbefolkningen i Amerika ble utsatt for. Den radikale samiske bevegelsen som oppstod på slutten av 1960-årene sammenlignet samenes fortid med undertrykte urbefolkninger andre steder i verden. Konsepter fra kolonisering og imperialisme fra venstresidens diskurs ble dratt inn i historieforståelsen, i tillegg oppfatninger fra menneskerettighetsbevegelsen i Nord-Amerika og andre bevegelser.<ref name=Lehtola2015>{{Kilde artikkel | forfattere = Lehtola, Veli-Pekka | tittel = Sámi Histories, Colonialism, and Finland | publikasjon = ARCTIC ANTHROPOLOGY | år = 2015 | bind = 52 | hefte = 2 | sider = 22–36 | doi = 10.3368/aa.52.2.22 | url = http://aa.uwpress.org/content/52/2/22.refs | format =  | ISSN = 0066-6939 | besøksdato = 2023-05-13 | arkiv-dato = 2022-12-08 | arkiv-url = https://web.archive.org/web/20221208203350/http://aa.uwpress.org/content/52/2/22.refs | url-status = yes }}</ref>

Senere forskning endret syn og mente at samene ikke var hjelpeløse ofre for ubarmhjertig utbytting eller kolonialisme. Med økt forskningsinnsats, blant annet med samiske forskere, skjedde en utvikling der samene i økende grad ble sett på som subjekter for egen historie, med en egen rolle og strategier.<ref name=Lehtola2015/>