Redigerer Gustave Flaubert (avsnitt)

=== Forfatterskap ===
Flaubert var over 30 år gammel før han fant sin litterære stil. «En ulykksalig kjærlighet til det patetisk romantiske, til fargerike historiske emner, fikk ham til å bruke altfor mange år på umulige oppgaver, mest ærgjerrig og mest mislykket var ''La Tentation de saint Antoine'' som han arbeidet på i tretti år»<ref name="TZ">Zetterholm, Tore (1986): ''Levende litteratur, fra Gilgamesj til Dylan''. Bokklubben, ISBN 82-525-1283-6</ref>, og som han forsøkte å gjøre til en «ny [[Faust]]»<ref name="PN" />.

Flauberts modne forfatterskap preges av at forfatteren – som i ''Madame Bovary'' – forsøkte å skrive med språklig og litterær presisjon om et emne «som kjedet ham og bød ham imot»<ref name="PN">Nykrog, Per (1972): «Romansk litteratur» i: ''Verdens litteraturhistorie; bind 9; Naturalismen.'' Redigert av [[Edvard Beyer]] mfl. Cappelen</ref>, slik fikk han frigjort sitt fokus til å handle om formen. Flaubert ble med dette «den første ekte forløper for noe sentralt i vårt århundres skrivekunst. Han var den første som distanserte seg så meget fra sitt stoff at skrivemåten ble det viktigste».<ref name="PN" />

Etter ''Madame Bovary'' skrev han ''Salammbô'' (1862), en historisk roman om [[Karthago]] etter den [[første punerkrig]]en. Mer i slekt med ''Madame Bovary'' er  ''L'Éducation sentimentale'' (1869), som også er en «desillusjonert utviklingsroman» og dertil bygger på personlige erfaringer.<ref name="BO">Olsson, Bernt og Algulin, Ingemar (1990): ''Litteraturens historia i världen''. Stockholm. Norstedts. ISBN 91-1-943422-7</ref> Romanen utspiller seg fra 1830 til 1852, og har et stort persongalleri og en bred miljøskildring<ref name="SE" />. Hovedpersonen er en «passiv og lett bevegelig drømmer med store ambisjoner som han ikke er i stand til å realisere»<ref name="SE">Evensberget, Snorre (2000): ''Litterært leksikon''. Stenersen. ISBN 82-7201-261-8</ref>

Novellesamlingen ''Tre fortellinger'' (1877) var den siste boken Flaubert fullførte mens han levde, og samlingen «er kanskje det reneste mesterverk han skapte i hele sitt liv, nettopp fordi det er det minst anspente og minst ambisiøse»<ref name="PN" />. De tre tekstene foregår i ulike tidsperioder; åpningsnovellen ''En enkel sjel'' foregår i forfatterens samtid og har «den samme ironiske tonen som i de andre 'nåtidsromanene' (Madame Bovary og Frédéric Moreau), men sterkt nedtonet. Det finnes en ømhet i forhold til hovedkarakteren som er unik i forfatterskapet».<ref>Thévenin, Claire (2002): [http://web2.gyldendal.no/vinduet2/tekst.asp?id=285 «Hva er det med Flaubert? Bokkommentar om Gustave Flauberts Tre fortellinger og Klichéordbogen»]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} i: ''[[Vinduet]]''</ref> Den posthume og uferdige ''Bouvard et Pécuchet'' (1881) skildrer to gamle kontorister som gjennom en uventet arv kjøper en gård og utvikler den med troskyldig vankyndighet.