Redigerer Gustav Vasas galeiflåte (avsnitt)

== Gustav Vasa og hans strategi ==
Selve initiativtageren i Sverige for innføringen av den nye fartøystypen på fremmede trakter er Gustav Vasa som anså galeien som essensielt for det svenske militærvesenets kapasitet til å opprettholde og beskytte det nye kongedømmet. En slottsfogde på [[Älvsborg festning]] i 1543 var skeptisk ovenfor galeiene, og svenskekongen forklarte sitt valg med at det nye våpensystemet som hadde vist seg nyttig i [[Østersjøen]], skulle også være brukbar for operasjoner på Västerhavet ([[Skagerrak]] og [[Kattegat]]).

Han anså galeien som et effektiv forsvarsvåpen med transportskapasitet for raske forflyttning av tropper. Han hadde startet en omorganisering av den svenske arméen som tidligere besto av kostbare [[leiesoldat]]er og oppbud av væpnede folk, som deretter ble erstattet av en organisert hær som besto av utskrevne soldater fra befolkningen. I det svenske kongeriket, med mange og lange [[vannvei]]er, innsjøer og [[skjærgård]], samt åpent hav mellom deler som [[Finland]], var amfibisk kapasitet deretter nødvendig for den svenske arméen som måtte samarbeide med den svenske [[flottan]] som ønsket en forsvarskapasitet i lukket farvann og sjøveier innover i landet som til Stockholm.

I byen [[Vadstena]] startet byggingen av [[Vadstena slott]] i 1545, som lå mot den store innsjøen [[Vättern]]. I forbindelse med dette ble en galei bygd i 1546 for å fungere som en del av slottets forsvarsevne til sjøs med sitt artilleri. Galeien skulle også opprettholde kommunikasjoner mellom slottet og den svenske militærmakten om Vadstena skulle bli underlagt en [[beleiring]]. Gustav Vasa hadde allerede i 1544 besluttet seg for å opprettholde et militært nærvær på de store innsjøene med hjelp av forskjellige krigsskip, deriblant galeier. [[Mälaren]] skulle bli meget viktig ettersom Gustav Vasa ønsket å opprettholde forbindelser mellom de strategiske festningene om det skulle komme et fiendtlig angrep på landet. Festningene i Stockholm, [[Gripsholms slott|Gripsholm]], [[Västerås]] og [[Uppsala]] skulle ha galeier som et kommunikasjonsmiddel og våpen mot fiendens forsyningslinjer og kommunikasjoner. I 1558-59 ble to galeier bygd ved [[Vänern]] som et ledd i Gustav Vasas forsvarsdoktrine.

Den danske strategien ved et angrep på Sverige dreide seg først og fremst om bruk av flåtestyrker til sjøs for å seile opp til innløpet i Stockholms skjærgård, landsette troppene og deretter beleire den viktige byen. Denne strategien hadde lyktes i tidligere tider, men i 1522 klarte Gustav Vasa med en felles flåte av svenske og lybske krigsskip å blokkere den danske flåten fra å komme fram til Stockholm. Dette året hadde man lært viktigheten av gode batterier på fast grunn og bruk av terrenget for å utmanøvrere og sperre ut fiendtlige fartøyer i skjærgården. Galeien med en kraftig bestykning kunne dermed utgjøre en formidabel utfordring med lite dypgang, uavhengighet av vinden og nærhet til basene. I København anså man disse svenske galeiene som en avgjørende hindring for et eventuelt angrep på Stockholm.

En utenrikspolitisk krise oppsto i 1544 etter den danske arvekonflikten om retten til tronen mellom [[Christian III]] og slekten etter den tidlige konge [[Christian II]] var bilagt med en separatfred. Sverige og Danmark hadde alliert seg mot den tyske keiseren som tidligere hadde støttet Christian IIs slekts krav på tronen. I løpet av 1543 hadde keiseren hell med seg i sin krig mot [[Frankrike]], og kunne vende seg mot alliansen i nord. Men intern uro hadde oppstått i keiserriket, og keiseren ønsket å bilegge konflikten. Etter nyheten om at danskene hadde startet forhandlinger med det tyske keiserriket ble kjent, fryktet Gustav Vasa først et dansk-tysk angrep på sitt rike.

Samtidige galeier i det svenske kongeriket ble samlet i [[Älvsnabben]] for å fungere som en ytre forsvarsring mellom øyene, holmene og skjærene i Stockholms skjærgård. Baggenstäket (Hårstäket den gang) ble opprensket til 4 alner dybde (2 m) så galeiene kunne bruke denne sjøvegen istedenfor hovedleden forbi [[Vaxholm]]. Om det skulle bli nødvendig, skulle galeiene seile nedover til [[Kalmarsund]] for å støtte [[Kalmar slott]] som var ansett som «porten til Sverige».

Krisen ble avsluttet etter at svenskene aksepterte den danske separatfreden i september 1544, men mistillit hadde oppstått mellom de to nordiske kongene. Først fire år senere, i 1548, ble forholdet mellom Danmark og Sverige normalisert på nytt. Men forsvaret mot et dansk angrep ble aldri oppgitt eller svekket fram til svenskekongens død i 1560. Dessuten hadde svenskene opplevd alvorlige opprør som [[Dackefeiden]] i 1542-43, og som respons på det svenske opprøret i [[Småland]] ble fem galeier bygd. Under Dackefeiden ble de fleste galeiene sendt til Smålands og [[Östergötland]]s kyster for å kunne transportere tropper fra sted til sted langs kysten og eventuelt stoppe spredningen av opprøret.

I Finland besto den svenske marinens nærvær av galeier, oftest to eller tre galeier med base i byen [[Åbo]]. I begynnelsen kunne disse svenske galeiene observeres som en maktdemonstrasjon ved munningen av [[Finskebukten]], som skulle holde oppsikt over sjøfarten og utgjøre et maktmiddel mot byen [[Reval]] i dagens [[Estland]]. I året 1555 hadde urolighetene langs den russisk-svenske grensen opptrappet til en faktisk [[krig]], og den svenske galeiflåten ble satt på sin første prøve som et transportmiddel. Over 4&nbsp;000 soldater ble ført over til Finland i løpet av sommeren 1555 og omlagt 19 galeier deltok. Kanskje halvparten av soldatene overført på galeiene. Galeien i Sverige hadde ikke en permanent robesetning, istedenfor hadde man brukt soldatene som roere under ledelse av eksperter. For en planlagt sjøekspedisjon i året 1557 skulle 1&nbsp;800 soldater bemanne tjue galeier.

Galeiene deltok i de svenske militæroperasjonene under krigen. Jakob Bagge ledet den svenske flåten inkludert galeiene oppover elven [[Neva]] mot den viktige festningen [[Nöteborg]] ved [[Ladoga]] i september. Den 29. september ble de svenske skipene fanget av en kraftig vind som presset dem mot landet under Nöteborgs slott, og ble underlagt angrep av russerne. Men Bagge klarte å holde vekk russerne med sitt artilleri som var raskt ført på land. Det kunne bare ha hendt om man hadde fartøyer med lite dypgang og sterk nok bestykning. Offensiven mot Nöteborg ble oppgitt, og svenskene ble deretter defensivt fram til freden den 2. april 1557.