Redigerer Gustav II Adolfs galeiflåte (avsnitt)

== Den svenske galeien i 1620-årene ==
Kontrakter for bygging av den svenske galeien i Gustav II Adolfs regjeringstid har blitt bevart, slik at man vet hvor store disse var, og deretter flåtelister som oppga opplysninger om bestykning ombord på galeiene.

Den eldre designen på 1500-tallets galeier var nesten helt oppgitt, man hadde gått over til en ny design på kravellbygde rofartøyer med en normal kjøllengde på 60 fot (18 m), normalstørrelsen på galeien i året 1625 skulle være på 60 fot i kjøllengde, 13 fot (3,9 m) i bredde og 3-4 fot (0,9-1,2 m) i dypgang. Nesten like stor som en [[kanonsjalupp]] fra slutten på 1700-tallet. Den var også svakt bestykket i sammenligning med eldre galeier med to små kanoner med kalibre på 1, 2 eller 3 pund.

Men den svake bestykningen bare var ment for selve fartøyet som ifølge den nye doktrinen fra 1624 skulle ha ''«stormstykker»'', kort og lette skyts av grov kaliber for bruk av hagl og annen ammunisjon ment mot personell. Noen av disse stormstykkerne var store, opptil 24-punds. Dette spesielle skytset var normalt ikke montert ombord på disse galeiene. Tanken var å benytte disse mindre galeiene som landstigningsbåter med artilleri til støtte for troppene under angrep på land.

Utseendet på den svenske galeien muligens er kjent for ettertiden gjennom en tegning av rigaborgeren Georg Schwengel fra 1621. Tegningen viser fem rofartøyer med en mast og latinerseil, enten av Rigaflotiljen som forsvarte byen [[Riga]] under den svenske beleiringen eller av den svenske flotiljen på syv galeier som en del av sjøblokaden. Disse hadde stridsplattformer med flere kanoner (Svenska Flottans Historia bind 1, side 235).

Med tegningen som utgangspunktet ble utseendet rekonstruert av Göte Göransson for hans bokutgivelser deriblant «Gustav II Adolf och hans folk» i 1994. På side 210 er en tegning av galei vist med en stormast og en formast, kahytt akterut og forskipet var uten synlig artilleri.