Redigerer Gustav Emil Holter (avsnitt)

== Utøvelsen av xylografihåndverket ==
Straks Holter vendte hjem ble han fast knyttet til ''[[Folkebladet]]'', som nettopp på denne tid tok spranget fra å være et middelmådig ukeblad, til å bli et bladet som satset på gode skribenter, novellistisk innhold og original kunst. Utlodning av malerkunst til abonnentene var en av virkemidlene for å heve opplagstallet. Det mest radikalt nye var imidlertid spektakulære helsides gjengivelser av landskapsfotografier. Disse ble i hovedsak utført av xylografene [[Ludvig Bernhard Hansen]] og Gustav Emil Holter. Holter skar også bilder for ''[[Skilling-Magazin]]'', og i det mest prestisjetunge blant de norske billedmagasinene ''[[Ny illustreret Tidende]]'', men ingen av dem viste tegn til endret form og innhold og de bukket begge under i konkurransen og opphørte i 1891.

Som xylograf tok Gustav Emil Holter seg også av de første avisillustrasjonene. Det var i ''[[Morgenposten]]'' og i ''[[Verdens Gang]]'' at de i siste halvdel av 1880-årene tok til å satse på nyhetsbilder og politikerportretter. For å håndtere tidspresset knyttet til dagspressen utviklet Holter en egen form for klisjéteknikk, eller laget grovt uthugde portretter. For å holde prisnivået nede og samtidig skape hurtige gjengivelser nyttiggjorde han seg, i stedet for den vanlige, harde [[buksbom]]stokken, det tette treverket, men ikke fullt så harde veden i frukttrær (pære og kirsebær). Dette var også tidligere tatt i bruk av xylografer dersom det enten skortet på buksbom eller det måtte tys til billigere løsninger. Det er imidlertid flere grep i Holters raskt utmeislede avisillustrasjoner en senere kan dra kjensel på i [[Edvard Munch]]s upolerte trykkflater i tresnitt. Det paradoksale er at det Munch så på som et materielt kunstuttrykk oppfattet Holter som hasteverksarbeider i utøvelsen av xylografihåndverket.