Redigerer Gunvor Galtung Haavik (avsnitt)

== Sovjetisk spion ==
I 1947 begynte hun som fullmektig ved den norske [[ambassade]]n i [[Moskva]]. Hun oppsøkte snart sin russiske kjæreste. Det viste seg at Kozlov hadde stiftet familie alt før de to hadde møttes. Til tross for skuffelsen ønsket hun fortsatt å møte ham. [[KGB]] så raskt muligheten til å utnytte forholdet. De vervet henne som spion ved å true med å røpe forholdet for norske myndigheter. Slike forhold var strengt ulovlige på den tiden. Sovjetisk etterretning gav Kozlov og Haavik kodenavnene «Viking» og «Vika».

Etter åtte år i Moskva ønsket hun å reise tilbake til Norge og ble overflyttet til en stilling i Utenriksdepartementet i 1955. 

Haavik var godt likt og vel betrodd av sine overordnede i Moskva. Så betrodd at hun ble overlatt [[kurér]]posten for å forhindre at den kom i KGBs hender, men hjemme i sin leilighet i Moskva lot hun KGB åpne den hemmelige korrespondansen. 

Norske myndigheter ble klar over at russerne hadde en spion ved ambassaden i Moskva, men feilidentifiserte vedkommende. Feil person ble arrestert og fikk livet ødelagt. [[Ingeborg Lygren]] var kvinnen som tok over jobben etter Gunvor Haavik på ambassaden i Moskva i 1955. I 1965 ble hun arrestert. En sovjetisk avhopper, [[Anatolij Golitsyn]], visste at sekretæren til Norges ambassadør var spion, men han forvekslet henne med Ingeborg Lygren. Slik fikk også Haavik holde på i over ti år til med sin virksomhet for KGB. 

I 22 år, frem til hun ble arrestert av norsk sikkerhetspoliti ved [[Bråten holdeplass]] på Ekebergbanen den [[27. januar]] 1977, hadde hun jevnlig kontakt med sine russiske [[føringsoffiser]]er. [[Gennadij Titov]] var mistenkt for å være en slik kontakt. Han ble senere utvist av Norge på livstid.

Økonomiske motiver var neppe utslagsgivende for Haavik. For sine mangeårige tjenester for den sovjetiske staten mottok hun imidlertid betydelige pengebeløp og ble også i hemmelighet tildelt den sovjetiske ''[[Ordenen folkenes vennskap]]''.<ref>[[Viktor Grusjko]] i samarbeid med Isak Rogde: ''MITT LIV I KGB'' Gyldendal Norsk Forlag, Oslo, 1995, ISBN 82-05-21955-9 side 125</ref><ref>[[Ørnulf Tofte]]: ''Spaneren: Overvåkning for rikets sikkerhet'', Gyldendal Norsk Forlag, 1987, ISBN 82-05-17390-7 side 152</ref>

Rettssaken mot henne, som var berammet til å starte den [[14. november]] [[1977]], ble avlyst da Haavik døde av [[hjertesvikt]] i Drammen kretsfengsel. Tiltalen var [[landsforræderi]] og [[spionasje]]. Forbrytelsene hun var tiltalt for, hadde en strafferamme på 21 års fengsel.<ref>Store norske leksikon, http://nbl.snl.no/Gunvor_Galtung_Haavik</ref>