Redigerer Gunnar Stålsett (avsnitt)

== Biskop ==
[[File:V.Dombrovskis piedalās Nobela miera prēmijas pasniegšanas ceremonijā (8261197802).jpg|thumb|Nobels fredspris ble tildelt [[Den europeiske union]] i 2012. På podiet sitter fra venstre Jagland, [[José Manuel Barroso]] (president for Europakommisjonen), [[Herman Van Rompuy]] (president for Det europeiske råd), [[Martin Schulz]] (leder av EUs ministerråd), Kullmann Five, Ytterhorn, Reiss-Andersen, Gunnar Stålsett og [[Geir Lundestad]] (direktør for Det norske Nobelinstitutt).{{byline|Latvias statskanselli}}]]
I 1998 ble han utnevnt til biskop av Oslo. Utnevnelsen var kontroversiell, og skapte tildels strid fordi et flertall i den kirkelige avstemningen ønsket [[Odd Bondevik]]. Regjeringen var også delt mellom [[Kristelig Folkeparti]]s statsråder som ønsket Odd Bondevik, og [[Senterpartiet]] og [[Venstre]] som ønsket Stålsett. Statsminister [[Kjell Magne Bondevik]] anså seg som inhabil som fetter av Odd Bondevik, og dermed lå veien åpen for at kulturminister og fungerende statsminister [[Anne Enger Lahnstein]] sammen med [[Senterpartiet]]s og [[Venstre]]s statsråder kunne utnevne sin tidligere partifelle på tvers av fagstatsråd [[Jon Lilletun]]s innstilling. Man må helt tilbake til [[1968]] for å finne et lignende tilfelle der [[kirkeminister]]ens råd ble satt til side av et flertall i regjeringen ved en bispeutnevnelse.<ref>[http://www.dagbladet.no/nyheter/1998/03/28/75572.html Ny Oslo-biskop splitter regjeringen (Dagbladet, 1998)]</ref>

I løpet av hans embedstid ble det klart at Stålsett var tilhenger av homofile i vigslede stillinger, og dette ga seg også konkrete utslag i ordinasjoner og utnevnelser. [[Bispemøtet]] var allerede splittet i 1995, da [[Ola Steinholt]], [[Rosemarie Köhn]] og [[Sigurd Osberg]] ønsket å åpne for homofile i vigslede stillinger. Stålsetts praksis brøt både med [[Kirkemøtet]]s og [[Bispemøtet]]s vedtak fra 1997, der de fastholdt sitt nei til homofile i vigslede stillinger. Kirkemøtet ba i 1997 biskopene i sin tilsettingspraksis om å legge dette vedtaket til grunn, noe Stålsett valgte å se bort fra. [[Jens Torstein Olsen]] ble i 2000 tilsatt som kapellan i [[Majorstuen]] menighet i [[Oslo]] som den første homofilt samlevende prest, og i 2001 ble [[Nils Jøran Riedl]] vigslet til prest i [[Oslo domkirke]]. Stålsett uttalte i denne forbindelse: "Ordinasjonen av Riedl innebærer ikke noe nytt, da kirken allerede har prester som lever i homofilt partnerskap". Han viste også til Lærenemndas uttalelse i Dingstad-saken om at uenighet i homofilisaken ikke er kirkesplittende", og uttalte: "Kirkens enhet er ikke truet, den ligger i forkynnelsen av evangeliet og forvaltningen av sakramentene.".<ref>[http://www.kirken.no/?event=downloadFile&FileID=9393 Protokoll fra Kirkerådets møte 20.-21. februar 2002]</ref> Etter sitt møte uttalte Kirkerådet at de beklaget at denne ordinasjonen hadde funnet sted, og at det etter deres oppfatning var klart i strid med vedtaket som var blitt fattet i Kirkemøtet.
Stålsett markerte seg i 2003 som en sterk motstander av USAs krigsplaner overfor Irak.

Stålsett ble av sine tilhengere fremstilt som en folkekjær biskop, men skapte betydelige utfordringer for samholdet i [[Den norske kirke]]. Han fikk mye oppmerksomhet i forbindelse med at han forrettet vielsen til [[Haakon Magnus av Norge|kronprins Haakon]] og [[Mette-Marit Tjessem Høiby]].

Han fratrådte den 28. februar 2005.