Redigerer Gunnar Larsen (avsnitt)

== Forfatterskap ==
Gunnar Larsen debuterte som forfatter med romanen ''Sommer'' i 1932. Romanens handling vakte en del forargelse fordi den skildrer en manns forelskelse i en gift kone; en vemodig skildring uten klisjéer, men full av natur- og sanseinntrykk fra en slående talentfull debutant. Året etter kom hans mest kjente roman ''To mistenkelige personer'', basert på lensmannsmordene syv år tidligere, da han som ung journalist dekket saken for ''Dagbladet'' og derfor kjente saken inn og ut. Lensmannsmordene utløste den største forbryterjakten i norsk-svensk kriminalhistorie, og Larsen gikk opp fluktruten for å ta inn omgivelsene og alle sanseinntrykk underveis:<ref>[[Hege Duckert]]: «Men først kom boka», ''Dagbladet'' 15. januar 1999</ref> «''Ikke noe er oppdiktet.''» Han hadde kjørt 7-8 tusen km i bil og tatt lange fotturer for å kunne gjenskape de to drapsmennenes flukt, og han møtte den overlevende av dem i fengselet, han som fylte 19 år en måned etter mordene. For denne romanen mottok Larsen en hyllest som ble få forunt: Selveste [[Sigurd Hoel]] avsluttet sin anmeldelse slik: «''Denne boken skulle jeg gjerne ha skrevet.''»<ref>[[Haagen Ringnes]]: Etterord i ''To mistenkelige personer'', bokklubbens gjenopptrykk i 1983</ref>

Romanen regnes som den første norske [[dokumentar]]romanen, og foregriper [[genre]]n ''[[true crime]]'', senere representert av [[Truman Capote]] (''Med kaldt blod'') og [[Norman Mailer]]. Larsens roman fikk mye oppmerksomhet, ikke minst etter at boken ble filmatisert i 1950 og etterfølgende forbudt av [[personvern]]hensyn - enda boken aldri ble forsøkt stanset, og mordernes navn er endret, både i roman og på film.<ref>Hege Duckert: «Men først kom boka», ''Dagbladet'' 15. januar 1999</ref> I 1934 kom romanen ''Week-end i evigheten'', som regnes som en av de underligste og fineste bøkene i norsk litteratur. Romanen regnes også som hans mest originale verk, og sammenlignes med [[Knut Hamsun]]s roman ''[[Sult (roman)|Sult]]''. Gunnar Larsen har også utgitt romanene ''Bull'' og ''Sneen som falt i fjor'' i 1938 og 1948, og etterlatt mange dikt som er utgitt etter hans død. Diktene hans blir omtalt som kjærlighetsdikt, alderdomsdikt, leilighetsdiktning, [[satire]]r, [[pastisj]]er, Oslo-skildringer, og viser ham som både sentrallyriker og folkelivsskildrer.

Gunnar Larsen har ofte blitt kalt for den norske Hemingway, og han hentet inspirasjon fra «Hemingway-stilen». Han har dessuten oversatt en del romaner og mange noveller, og han blir ofte betegnet som mer hemingwaysk enn sitt litterære forbilde. I tillegg til sammenligningen med sin litterære helt har Gunnar Larsen blitt nevnt i samme ordelag som [[Olaf Bull]] og [[Alf Prøysen]]. Mange har spådd at hvis Gunnar Larsen hadde skrevet sine romaner på engelsk, så ville han blitt regnet blant de store anglo-amerikanske forfatterne, som for eksempel [[Truman Capote]] og [[Norman Mailer]], innenfor dokumentarromanen.