Redigerer Gunnar Knudsens andre regjering (avsnitt)

== De Castbergske barnelover ==
I dag er regjeringen kanskje aller best husket for at [[de Castbergske barnelover]], oppkalt etter Johan Castberg, ble vedtatt i deres regjeringstid. Allerede i 1901 hadde Castberg fremmet et forslag på vegne av [[Arbeiderdemokratene|de forenede arbeidersamfund]] om en endring i [[arveloven]]. En av hovedmotivasjonene bak utviklingen av barnelovene, var en rapport fra [[Statistisk sentralbyrå|Statistisk Sentralbyrå]] utgitt i 1907, som gjorde det klart at barnedødeligheten var høyere blant [[Utenomekteskapelige barn|uekte barn]], enn barn født i [[ekteskap]].<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/de-castbergske-barnelover|tittel=De Castbergske barnelovene|besøksdato=2025-04-10|dato=2023-07-11|språk=no|verk=Stortinget}}</ref>
[[Fil:Johan Castberg 1900.jpg|venstre|miniatyr|Johan Castberg]]
Som justisminister i [[Gunnar Knudsens første regjering|Knudsens første regjering]], la Castberg i 1909 på nytt frem et forslag om utvikling av barnelover på vegne av regjeringen. Allerede året etter fremmet han på nytt saken, denne gangen i samarbeid med [[Hans Konrad Foosnæs]], men også denne gangen ble ikke forslaget behandlet ettersom saken måtte utrede saken nærmere. I 1912 la [[Wollert Konows regjering]] regjering frem et et lovforslag som inneholdt mye av det samme som Castbergs utkast, bortsett fra at retten til fars navn og arv var utelatt. 

Da Knudsens andre regjering tiltrådte i 1913, ble Castberg utnevnt til Norges første [[sosialminister]]. Debattene om barnelovene kom først opp i Odelstinget fra 27. januar 1915 til 3. februar 1915 i [[Odelstinget]]. Lovvedtaket ble ikke vedtatt etter ved andre gangs behandling. Dermed måtte lovanmerkningen behandles av Odelstinget, før et nytt vedtak ble vedtak ble vedtatt i [[Lagtinget]] 23. mars og overlevert til [[Haakon VII|kongen]]. 10. april 1915 la Castberg forslaget til barnelover, som ble [[Sanksjon (folkerett)|sanksjonert]].<ref name=":2" />

Dette var en stor seier for Castberg og hans svigerinne, [[Katti Anker Møller]], som også hadde jobbet hardt for å sikre støtte til lovendringen. Hensikten med loven var å bedre barn født utenfor ekteskap og barnets mor. Dette ble gjort gjennom at moren skulle få mer midler fra det offentlige, og barnets far skulle bære et større ansvar enn tidligere. Den største endringen loven brakte med seg, derimot, var at nå hadde barn født utenom ekteskap rett til å bære farens navn og arve fra han. 

Lovene ble i sin samtid sett på som radikale, og ble kritisert fra mange hold. Den sterkeste kritikken kom fra religiøse og konservative hold, der spesielt gifte kvinner kritiserte loven. I på grunn av sine moderne prinsipper i en tid der dette var et kontroversielt tema, ble barneloven i 2017 en del av [[Verdens dokumentarv|UNESCOs liste over verdens dokumentarv]].<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=De Castbergske barnelover|url=https://no.wikipedia.org/wiki/De_Castbergske_barnelover|oppslagsverk=Wikipedia|dato=2024-07-06|besøksdato=2025-04-10|språk=nb}}</ref>