Redigerer Gunnar Halle (offiser) (avsnitt)

== Andre verdenskrig ==
Etter [[Tysklands historie (1933–1945)|Tysklands]] [[Angrepet på Norge i 1940|angrep på Norge i april 1940]], mot slutten av kampene i Sør-Norge, var Halle med i en gruppe flygere ledet av [[Bjarne Øen]] som forlot Norge om bord på MK «Sjøgutten» som gikk ut fra Herøy (Møre og Romsdal) den 6. mai til [[Storbritannia]] <ref>Ragnar Ulstein: ''Englandsfarten 1, Alarm i Ålesund' 2 utgåva.</ref> der han og fire andre nordmenn en stund gjennomgikk trening med en treningsskvadron i [[Royal Air Force]] med tanke på å bli satt inn i kampene i Nord-Norge. Men da kampene der opphørte, ble nordmennene trukket fra opplæringen.<ref>Meyer:Hærens og Marinens flyvåpen 1912-1945, s. 158</ref> Halle var i den første puljen som ble sendt til [[Little Norway]] i [[Canada]]<ref>Ragnar Wold: [http://www.nb.no/utlevering/nb/61970d83bce8427b0e1a6a7c7b3eb67e#&struct=DIV32 ''Slik fikk vi vinger. En beretning om opplæringen av luftpersonell i Canada 1940-45''], Oslo: Damm, 1990, s. 32.</ref>. Der var han som ingeniør med på utbyggingen<ref>Hjalmar Riiser-Larsen: Femti år for kongen, s. 217</ref> av leiren. Han var også instruktør, både i Toronto og ved den videregående opplæringen ved RCAF-basen i Moose Jaw.<ref>Meyer, s. 187</ref>

Etter en tid i [[RAF Transport Command|RAF Ferry Command]], der han fraktet fly over Atlanteren, kom han i oktober 1942 til [[76 Squadron RAF|76 Squadron]], en [[Handley Page Halifax|Halifax-skvadron]] i RAFs [[RAF Bomber Command|Bomber Command]]. Der fløy han 30 tokt, det vanlige antall i en tjenesteperiode i en bombeflyskvadron. Samtlige av disse toktene så nær som ett fløy han med [[Krigskorset|Krigskors-mottaker]] [[Hallvard Vikholt]] som navigatør.<ref>Vera Henriksen: Luftforsvarets historie&ndash;fem år i utlegd, s. 351</ref>

I hvileperioden som fulgte en avtjent tjenesteperiode, eller «tour of operations», kunne man bli plassert i stabsarbeid. Halle ble tilknyttet Forsvarets Overkommandos fjerde kontor, kjent som FO IV. Der hadde Halle kommet i kontakt med arbeidet til Kompani Linge. Så da tiden var inne for en ny tour, søkte Halle seg til [[161 Squadron RAF|161 (Special Duty) Squadron]]. Også der fløy han Halifax, men i stedet for bomber ble det sluppet agenter og utstyr til motstandsarbeidet i blant annet Frankrike og Norge. I 161 Squadron ble han Flight Commander for B-Flight.<ref>Jon Tvedte:Flyvningen&ndash;det moderne eventyr, s. 133, 134</ref>

I statsråd 25. august 1944 ble major Halle tildelt [[Krigskorset]] med sverd for sin innsats som ''Flight Commander'' i ''151. Bomber Squadron''{{Sic}}.<ref>Erik Gjems-Onstad (red.): [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022504087#&struct=DIV128 ''Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren''], Oslo: [[Grøndahl og Dreyers Forlag|Grøndahl Dreyer]], 1995, s. 127–128.</ref> Halle hadde da 55 flygninger over fiendtlig område bak seg. Han ble overrakt Krigskorset etter freden, i en seremoni på [[Det kongelige slott|Slottet]] i september 1945 da [[Haakon VII|kong Haakon]] dekorerte en rekke personer for deres krigsinnsats.<ref>58 krigsdekorasjoner utdelt på Slottet i går, ''Verdens Gang'',  21. september 1945, s. 1.</ref>